«En mann med stor intellektuell og fysisk kapasitet. Han fylte hvert rom han gikk inn i» skrev Tiden Norsk Forlag da de presenterte boken «Maktens ansikt. Et portrett av Jens Christian Hauge» på begynnelsen av 1990-tallet.

Motstandshelt

Hauge var leder for motstandsbevegelsens militære gren Milorg under tyskernes okkupasjon av Norge i krigsårene 1940-1945. Etter frigjøringen var Hauge forsvarsminister og senere justisminister.

Statsminister Jens Stoltenberg mottok budskapet om Jens Christian Hauges bortgang med stor sorg. Stoltenberg omtaler den tidligere Milorg-lederen som en bygger av det moderne industri-Norge.

– Hauge vil bli husket for sin enestående innsats i motstandskampen under krigen, som forsvarsminister og arkitekt for etterkrigstidens utenriks- og sikkerhetspolitiske kurs. En av Norges og Arbeiderpartiets største kjemper og mest usedvanlige begavelser er gått bort. Mine tanker går til hans nærmeste familie, sier statsministeren.

Høyeste utmerkelse

Hauge hadde også en rekke styreverv i norsk næringsliv, både gjennom sitt politiske virke og i sin advokatvirksomhet. Og da norsk industripolitikk ble utformet, var det Hauge som man gjennom årtier valgte å lytte til.

Einar Gerhardsen valgte Hauge til sekretær i 1945, og utnevnte ham senere samme år til forsvarsminister, den yngste i denne posisjonen noensinne. Han virket som høyesterettsadvokat da han ble justisminister i Gerhardsens tredje regjering fra januar til november 1955. I 1995 ble Hauge tildelt Norges høyeste sivile utmerkelse, Medaljen for borgerdåd, i gull.

Regjeringen har besluttet at Jens Chr. Hauge vil bli æret med gravferd på statens bekostning. (ANB)