I en usedvanlig spennende finale måtte Norges beachhåndballjenter bite i sanden for italiensk overmakt, og ta til takke med EM-sølv på hjemmebane.

Alt lå til rette for en glimrende avslutning på et praktfullt mesterskap. Et mesterskap som for arrangørens del har vært storsuksess fra start til slutt. Med 2.500 entusiastiske tilskuere på tribunene, i tillegg til en hel del utenfor som aldri fikk plass, skulle jentene bare sette den berømte prikken over i-en, og hente hjem Norges første strandhåndballgull. De italienske jentene ville det dog annerledes.

Etter at gjestene fra sør hadde vunnet den første omgangen knepent 17-16, var det Norges tur til å ha marginene på sin side i omgang nummer to. Med ett måls margin utlignet Linn Jørum Sulland og co. til 1-1, og det var dermed klart for såkalt «shoot out». En avslutning som med all tydelighet viste at denne idretten knapt har sin like i publikumsvennlighet. Og med tanke på hva de norske jentene hadde vist så langt i mesterskapet i "shoot out", var optimismen igjen på høyde med den stekende sola som har gjestet mesterskapet hele uka gjennom.

Da sviktet dessverre de norske landslagsjentene, og klarte bare å sette inn to av totalt seks skudd. Da hjalp det lite at Ingrid Ødegård presset tre av Italias muligheter utenfor. Og den norske keeperen var naturlig nok svært skuffet etterpå.

- Det går ikke an å gratulere meg med sølv akkurat nå, tapet sitter for mye i. Mulig det går over etter hvert, men nå er det tungt, medgir Ikast-spilleren som tross alt har hatt et svært godt mesterskap.

I går var hun villig til å ta på seg noe av skylden for tapet selv.

- Det er marginer som avgjør i denne idretten. I dag har den italienske målvakten en god dag, mens jeg selv ikke har noen superdag. Det er nok til at det tipper i italiensk favør i finalen, mener den tidligere LHK-keeperen.

«Skylden» for tapet må hun nok allikevel dele med flere. Det skortet nemlig ikke på scoringsmuligheter. Linn Jørum Sulland var for eksempel en av bare to som klarte å sette ballen i nota på den avsluttende «shoot outen».

- Jeg er selvsagt skuffet, men det gir seg nok etter hvert. Vi har tross alt gjort vårt beste mesterskap noensinne, påpeker den kommende LHK-jenta, som nå skal trene med sin nye klubb i tre dager fremover. Det er med blandede følelser.

- Jeg ser ikke akkurat fram til det nå, i og med at jeg er sliten etter mange dagers mesterskap. Men fra høsten av blir det definitivt hyggelig å være LHK-spiller, smiler den keivhendte 24-åringen.

Forhåpentligvis erobrer hun Europa da, sammen med resten av jentene i LHK.