I utgangs-punktet tilsynelatende motsetninger, men modellen har miljømessige fordeler og kjører ganske sportslig.

Stadig spenstigere bilnyheter gjør det utfordrende å klasseinndele nye modeller. Med toseteren av Honda Insight i 1999 var Honda blant de første bilprodusentene til å masseprodusere en hybridbil. En hybridbil har som kjent en drivstoffdrevet motor som får hjelp av en elektromotor, slik at de sammen øker yteevnen, samtidig som drivstofforbruket reduseres. Ved oppbremsinger gjen- vinnes bevegelsesenergi som lagres i batteriet.

Nye CR-Z blir introdusert som den første elhybriden på markedet med en sportslig karakter. En slags folkesportsbil i miljøinnpakning, med andre ord.

Formgivningen minner om CR-X fra 1980-tallet, med vinklet glassrute bak og en lav, skrånende taklinje. Den er liten og nett, men selv om interiøret har 2 + 2 konfigurasjon, er CR-Z i praksis kun toseters siden baksetet er svært trangt. De sportslige forsetene byr til gjengjeld på god støtte. Når baksetet felles ned, øker bagasjerommet fra 215 til 389 liter og det hjelper mye.

Noen vil kanskje mene at tivolifaktoren bak rattet på nye CR-Z er litt i det høyeste laget, men førerplassen skiller seg i hvert fall ut fra mengden. Den tøffe stilen matcher trolig et ungt publikum spesielt godt, og Honda skal ha honnør for at de tør å gå egne veier på dette området.

Hondas hybridsystem ble presentert for drøyt ti år siden og har blitt benyttet i Insight, Civic Hybrid, nye Insight og nå CR-Z. Bensinmotoren er på 1,5 liter og utvikler 114 hestekrefter. Elmotoren har 14 hester; til sammen gir dette en tilgjengelig effekt på 124 hester (motorene kan ikke summeres direkte sammen) og et dreiemoment på 174 newtonmeter.

Drivstofforbruk er 0,5 liter per mil på blandet kjøring og modellen slipper ut 117 gram karbondioksid per kilometer.

Nytt på hybridbilsiden er manuell girkasse – vanligvis benyttes nemlig trinnløse CVT-automatgirkasser til slike kjøretøy. Sekstrinnskassen i CR-Z har korte og presise trinn og gir bilen en helt annen karakter enn andre mer «sløve» hybridsøsken på markedet.

Et kjøresystem med tre moduser er standard i Hondas nykommer. I Sport-modus, hvor ringen rundt turtelleren har rød belysning, svarer bilen raskere på gasspådrag og hybridsystemet tilfører elmotoren mer kraft. Samtidig endrer den elektriske servostyringen karakter. «Normal» er standardprogrammet, som skal gi en optimal balanse mellom ytelse, økonomi og utslipp.

Dersom Econ-knappen trykkes inn, forsterkes CR-Zs miljøprofil maksimalt. Elmotoren prioriterer drivstofforbruk kontra ytelser, og energiforbruket senkes eksempelvis ved at klimaanleggets kapasitet reduseres. Et belønningssystem, hvor en stilk i instrumentene får flere blader hvis føreren kjører miljøvennlig – og kompletteres med blomst og pokal til slutt – skal motivere til riktig kjørestil.

Både i Normal og Econ-modus er instrumentbelysningen blå, men skifter til grønt ved økonomisk kjøring. En girskiftindikator varsler dessuten når du skal gire opp eller ned. Mye avansert teknologi, altså, men i praksis fungerer faktisk sportsprogrammet best, hvor bilens kjøreegenskaper og krefter står nærmere i stil med det sportslige utseendet.

CR-Z trives godt på svingete veier; vridningsstivheten skal ifølge Honda være på nivå med Civic Type-R, men modellen kunne gjerne hatt enda flere hestekrefter. Econ-modus gjør bilen treg og er mest egnet for saktegående bytrafikk. Det automatiske start/stopp-systemet, som slr av motoren når girspaken settes i fri ved stans i lyskryss, fungerer bra.

Radio/CD, automatisk klimaanlegg, aluminiumsfelger, xenonlys, alarm, cruise control og parkeringssensorer bak er blant utstyret i Hondas lille miljøsportsbil.