Én konklusjon: Tenk samarbeid mellom byregioner.

Irene Tinagli er en av Richard Floridas nærmeste medarbeidere. Hun har jobbet for FN så vel som det italienske kulturdepartementet, er tilknyttet Carnegie Mellon University i USA og har nå altså stått bak en undersøkelse av den kreative klasse i Norge. I samarbeid med Arne Isaksen fra Universitetet i Agder og larvikingen Dag Petter Svendsen.

Hvor stor andel av arbeidsstokken er tilknyttet den kreative klassen, og - ettersom det er i den kreative økonomien man vil oppleve framtidens vekst - hvilke byer i Norge ligger best an i denne kampen? er noen av spørsmålene og svarene i en undersøkelse som for øvrig er initiert av larvikingen og senioringeniør i Statens vegvesen Tor Atle Odberg. Han forteller at poenget er å belyse dynamikken og sammenhengen i norske byer ut fra økonomiske og sosiale perspektiver.

- Og hva er resultatene?

- For det første er det viktig å ha klart for seg at framtiden tilhører byene. I dag bor halvparten av verdens befolkning i byer, og i 2030 vil sannsynligvis to tredjedeler av jordens innbyggere bo i urbane områder. Og Norge er intet unntak. Folk trekker mot byene, spesielt de store byene, og unge voksne leder an, forteller han.

Av de funnene Tinagli har gjort, framgår det at 22 prosent av arbeidsstokken i Norge tilhører den kreative klasse (ikke 42 prosent som Richard Florida selv feilaktig hevdet i sitt foredrag torsdag). Til sammenligning er andelen i den kreative klasse i Sverige 35 prosent.

- Noe av forklaringen på den forskjellen er at Norge har en annerledes økonomisk struktur med mer råvarebasert og mindre kunnskapsintensiv industri, får vi vite.

Av de norske dataene som ble presentert, fant Tinagli positive sammenhenger mellom tilstedeværelse av den kreative klasse og a) utdanningsnivå, b) bohemer, c) innvandrere - faktisk sterkest sammenheng for andel ikke-vestlige innvandrere, e) antall nyetableringer og f) sysselsettingsvekst.

Derimot var det ingen positiv sammenheng med andel arbeidsledige. I klartekst - og kanskje banalt nok: byer med stor arbeidsledighet er ikke særlig kreative.

- Hva skal denne undersøkelsen brukes til?

- Forskningsarbeidet er ment å stimulere til en bevisst, bærekraftig og konkurransedyktig byutvikling. Ideen er å styrke samarbeidet mellom politikere, næringsliv og andre offentlige etater for å få til en mer helhetlig byplanlegging, påpeker de.

- Det statistiske materialet viser at det fins over 48 byer i Norge med innbyggertall over 20.000, og at de byene med størst innslag av ansatte i den kreative klassen befinner seg i Oslo og nabokommunene, samt i nasjonens større byer. Er det i det hele tatt håp for de små byene eller vil framtidens nordmenn flokke seg ytterligere omkring nasjonens urbane sentra?

- Skiftet mot en økonomi basert på innovasjon og kreativitet foregår over alt i verden og appellerer til alle, i Kina som i Norge, og også i små byer i Norge.

- Det er imidlertid ikke noe poeng for de små byene å bli lik de store når det gjelder konsentrasjon av kulturelle attraksjoner som teatre, opera osv. Den kampen kan de aldri vinne. Men de kan bygge andre type industrier, og finne sin egen unike vei til framgang, mener Tinagli og Odberg og hevder dypere analyser viser at selv om størrelse betyr mye, så er det også faktorer som kan hjelpe mindre byer til å vokse inn i den kreative økonomien.

De viktigste faktorene er utdanning - del av befolkning med universitetsutdannelse - og sentralisering, dvs. avstand og kommunikasjon til urbane sentra. Dessuten betyr samarbeid og tilknytning mellom mindre byer og med de større urbane sentra en del.

- Det handler om å skape en visjon for slike regioner som helhet, sette opp strategiske mål for å forbedre stedenes attraksjonsverdi og se på framtiden i en ambisiøs og optimistisk måte, er beskjeden.