– Det er et paradoks å måtte flytte til «en liten by inni skauen» for å spille toppfotball, sier han, og mener tidspunktet for et samarbeid er perfekt.

For Ørjan Berg Hansen har veien frem til målet om eliteseriespill vært kronglete, mye takket være skader. I 2006 ble Sandefjords blå drakt byttet ut med Konsvingers røde, og kommende sesong vil altså Tippeliga-drømmen bli til virkelighet. Men 26-åringen innrømmer at det er et paradoks.

– Det føles merkelig å måtte flytte til en «liten by inni skauen» for å spille toppfotball, mener han.

For med i underkant av 20.000 innbyggere er ikke grunnlaget for en tippeligaklubb større i Hedmark-byen enn i Larvik. Forskjellen, mener han, ligger i byens kultur for fotball.

– Både politikere og innbyggere er engasjerte i KIL. Man ønsker å identifisere seg med fotballaget, som er bygd på dugnadsånd.Samtlige i Kongsvinger bryr seg om hvordan det går med oss.

Berg Hansen mener at nettopp derfor må det et samarbeid til. Et samarbeid som også Larvik Turn er med på.

– Det Fram har fått til er bra, og muligens kan de holde seg i 2. divisjon. Men å ta steget videre, tror jeg blir vanskelig. Verken Fram eller Larvik Turn vil antagelig klare det alene. Selv om Larvik er stort nok for å ha et toppfotballag, er det allikevel ikke en storby, påpeker midtbanespilleren, og poengterer igjen viktigheten av å ha et lag hele byen føler engasjement for.

– Alle i Larvik må være opptatt av klubbens ve og vel. Innbyggerne må føle seg relatert til fotballaget, og da må også Larvik Turn bli med på lasset. De største talentene den siste tiden har tross alt i tillegg kommet derfra, bemerker han.

Han var selv Turn-spiller i fire sesonger, etter å ha kommet til Lovisenlund fra Nanset som 15-åring. Og han karakteriserer seg selv fremdeles som Turn-gutt. Han vil dog ikke legge all skyld på gamleklubben for at byen lenge har levd i fotballens skyggedal, men synes man på Lovisenlund er litt feige ved å definere seg kun som en breddeklubb. For veien opp er nødvendigvis ikke så lang.

– Det er selvsagt ikke gjort over natta å skape en toppklubb. Men det behøver heller ikke ta så veldig lang tid. Fram er allerede på nivå tre, og Larvik Fotball var jo i sin tid også nære, sier han, og mener at man først må skape et fundament.

– Det handler om å bygge opp lokale spillere. Det er tross alt ikke mangel på verken talenter eller fotballpersonligheter i byen. Men man må legge til rette for et liv utenfor fotballen også. Med de trange økonomiske rammene som preger toppfotballen om dagen, blir nok det viktigere og viktigere. Jeg tror mange spillere de neste årene i langt større grad vil velge klubb utifra hva klubben kan tilby av skolegang og jobb ved siden av ballspillet, spår Berg Hansen, som neste år kommer til å være en del av en tippeligakvartett fra Larvik.

I en klubb med nesten ingen lokale spillere, men med to larviksgutter sentralt plassert. At det kunne vært enda flere eliteseriespillere fra Larvik, er han heller ikke i tvil om. Det handler bare om å tilby talentene et enda høyere matchingsnivå, mener han.

– Veien opp og frem blir lenger uten en lokal toppklubb. Samtidig har man ingenting å strekke seg etter. Da må man i så fall ut av byen, som jo Larviks-talentene i det siste i økende grad har tatt konsekvensen av. Og det er synd, sier han, og trekker frem Henrik Gustavsen som ett eksempel på en spiller som har måttet forlate byen fordi målestokken i hjembyen er for lav.