Å anlegge en hage fra urskog har vært hennes form for sorgterapi.

– Jeg var så veldig glad i mannen min, så da han døde hadde jeg ikke lyst til å gjøre noe som helst. Men så fant jeg ut at jeg skulle selge huset og begynne en hage helt på nytt. Det har virkelig vært en hjelp til å gå videre, selv om det har vært tøft, forteller Else Marie Vikane.

Da hun kom til Ohlselia for 1 ½ år siden, var det skog rundt hele huset og mye mer fjell enn det er i dag.

Frø og planter
Selv før hun ble enke, var frø, løker og blomster en stor del av livet til Vikane.

– Det var først da jeg flyttet fra Stavern til Holtegate i Oslo at det utviklet seg. Da giftet jeg meg på ny, og fikk en mann som lot meg kjøpe alle de løkene, frøene og rosene jeg ville ha, sier hun drømmende.

Den gangen var hun en pasjonert samler av gammeldagse roser, men de blomstrer tidlig og bare én gang, så den hobbyen ble for dyr.

En rose for fred
– Jeg har tatt med meg 39 roser fra hagen i Hurum. Blant andre har jeg noen etterlikninger fra 1600tallet, som hadde slekt i rosekrigen i England. Da fyrstedømmene inngikk fred, laget de en rose. Det ene fyrstedømmet hadde en rød rose på skjoldet sitt, det andre en hvit. Derfor laget de en rose med hvite og røde striper. Den kalles Rosamundi, forteller hun.

For noen år tilbake ble Vikane plaget av dårlig syn, og hun fryktet at yndlingshobbyen hennes skulle bli en saga blott.

– Derfor begynte jeg å kjøpe roser som duftet mye, sånn at jeg kunne innrette meg etter duften.
Rose de resch er den mest aromatiske av alle roser, og ungarerne bruker den som parfyme. Vikane er senere operert for grå stær, og ser sine florerende venner like godt som før.

Else Marie Vikane er en kvinne som setter mye større pris på å se at hagen hennes spirer og gror, enn materielle ting.

– Men en ting fikk jeg av mannen min som jeg er meget glad i, og det er en hvit jaguar som jeg har fremdeles, forteller hun.