Rundt ei gråmalt hytte på Kolbensrød i Brunlanes, ligger en levende hage med mye spiselig og praktiske løsninger. Synne Kraver og Per Olaf Skogshagen er denne ukas hagevinnere.

- Hagevinnere! Vi? Ha, ha! Per Olaf Skogshagen skratter inn i telefonrøret. Han er ikke overbevist om at familiens hyttehage er en verdig hagevinner.

Vi er midt i august og det er ikke mer en rett og rimelig at øs pøs regnvær har sørget for at det er noen uker siden hagens høydepunkt. Slik er det overalt.

Vel framme på hytta i Brunlanes, strener Skogshagen rett mot drivhuset, mens han mumler fram unnskyldninger om at ugresset virkelig har skutt fart den siste tiden.

Levende, morsom og uhøytidelig hage, mener nå vi.

- Drivhuset er min greie. Blomster, farger og alt som minner om design er det kona mi som står bak, forklarer Skogshagen.

Arbeidsfordeling, med andre ord.

På seks kvadratmeter drivhus åpenbarer det seg frodige, høye, og ikke minst mange planter.

- Vi har fem ulike slag tomater, slangeagurk, salat, søt paprika, chili, purre og krydder.

Gule og røde tomater henger side om side. 20 centimeter lange paprika henger tett i tett. Purren står rank på over en meter.

- Jeg bruker purren nesten som vårløk, den er veldig anvendelig.

På ei hylle innerst i drivhuset står to selvsådde avokado.

- Det tok tid å få dem fram, jeg hadde nesten gitt opp.

I løpet av høsten blir de med på flyttelasset til byen. Denne helgen avslutter familien sommersesongen og drar hjem til huset på Nanset.

- Der har vi også hage, men den lever sitt eget liv, ler han.

Det er fire år siden Per Olaf, Synne, Sivert (13) og Johanne (11) kjøpte hytta ved campingen på Kolbensrød. Det angrer de ikke på, og bruker den kontinuerlig fra mai til august.

- Er dere opptatt av at hagen skal være så fin som mulig?

- Nei, ikke i det hele tatt, han ler igjen og ser nesten bestyrtet ut over spørsmålet.

- Hagen er en fin plass å være og det er moro å ha noe å pusle med her ute. Men det er viktig at det skal være hyggelig, det skal ikke være jobb.

Skogshagen har sans for praktiske løsninger, det er viktig å utnytte plassen.

Ved siden av fjellet og en stor stein, har det blitt rom for en liten jordbæråker.

På siden av drivhuset er det satt opp tynne armeringsjern som fungerer som klatrestativ for sukkerertene.

En liten verandakasse med ruccolasalat henger fra kanten av drivhuset.

På sørsiden av hytta er det utsikt over Naverfjorden, terrasser, lun spiseplass, liggestoler, hjemmesnekrede blomsterkasser og en mengde utelykter.

- Vi har sikkert mer enn 30 lykter som vi tenner om kvelden.

- Du skulle vært her om kvelden. Tidligere i sommer, når blomstene var som finest og vi satt her og hørte bruset fra sjøen, da var det fint, konstaterer Skogshagen.

Vi tror ham så gjerne.

Hytta bærer preg av nærhet til sjøen. Her står Norgesglass stappfulle av skjell. Ei stor glasskrukke er fylt opp av runde steiner fra spanske strender.

I solveggen står enda en av de smarte oppfinnelsene.

- Jeg har snekra store blomsterkasser og kjøpt plastkasser til å ha plantene i.

Håndterlige kasser gjør at det er lettere å skifte ut jord. Om høsten kan alt spyles, og står dermed rene og klare til neste vår.

I kassene vokser rosmarin, lavendel, klematis, cosmos, sitrontagetes, sukkererter og frukten physalis.

- Sistnevnte kjøpte jeg på Gjennestad i Stokke. Der er det mye fint.

- Sitrontagetes fungerer flott som ei dekkende plante for klematisen. Dessuten slipper vi å plukke visne blomster.

Innimellom alle plantene vokser favoritten; sitrontimian.

- Den bruker jeg til det meste. Kjempegod på stekte poteter, i urtekrem og i en tomat og mozarellasalat.

- Vent litt! sier Skogshagen.

Han småjogger rundt omkring, henter tomater og urter i drivhuset, skjærefjel, kniv og en flaske med Crema di Balsamico inne i hytta.

- Dette er snadder, skjønner du!

Han skjærer tomater i skiver, drysser over sitrontimian og basilikum, og et par dråper av den italienske vidunderblandingen på toppen.

- Godt? han ser spørrende ut.

Absolutt! Søte tomater, syrlig balsamico og friskhet fra krydderet.

- Jeg er veldig glad i å lage mat. Det er det jeg liker best med hagen, alt som er spiselig. Det er flott å kunne hente egne grønnsaker. Mer kortreist kan vel ikke mat bli? spør Per Olaf Skogshagen.