I fjor tok ekstrem vårtørke livet av mange sneglyngel i Sør-Norge, som opplevde den sneglfattigste sommeren på mange år. Spesielt tørt var det på Østlandet, som årene før opplevde den reneste sneglinvasjonen. Til plage og fortvilelse først og fremst for hageeiere, men etter hvert også for grønnsaksdyrkere i landbruket.

Nå har igjen naturen etter alt å dømme grepet inn - denne gang til menneskehetens beste.

Allerede nå sier meteorologene at denne vinteren er den kaldeste på over 20 år. Og kulda fortsetter. Det er ingen god nyhet for brunsneglen som emigrerte - trolig via frukt- og grønnsakslagrene - fra temperert sone på Iberiahalvøya i 1988, ifølge sneglekspertene.

Ny art?

– Det betyr at vinteren vi nå er inne i, er den tøffeste de har opplevd siden de kom til landet. Vi har godt håp om at mange dør ut som følge av kuldesjokk, men omfanget vil vi først få svar på i mai/juni når de som overlever, har vokst seg store, sier sneglekspert Arild Andersen. Han er professor ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.

Til våren setter sneglforskere fra hele Europa hverandre stevne i Cardiff. Der vil et av temaene bli hvorfor den «nordlige» varianten av iberiaskogsneglen - Arion vulgaris - formerer seg eksplosivt og i store mengder, mens opphavet Arion lusitanicus fra Iberiahalvøya og Sør-Frankrike åpenbart har et mer moderat sexliv.

Opptil 400 avkom kan bli resultatet av et vellykket nummer i Norden.

– En del forskere mener at den varianten vi har blant annet i Norge har utviklet seg til en helt ny art. Største forskjellen er at den opptrer invaderende, sprer seg fort, mens forfedrene i Sør-Europa ikke er et tilsvarende stort problem lokalt. Hvorfor vet vi ikke foreløpig, sier snegleksperten til NTB.

– Meld fra!

Forskerne vil følge nøye med utover våren og sommeren for å kartlegge utviklingen. Selv om store områder har et isolerende snølag som beskytter snegler i vinterdvale, har vi i vinter ikke bare hatt ekstremkulde over lengre tid. Telen går også dypere ned i bakken.

Det er ikke et gode for de slimete krapylene.

– Nå er vi på Bioforsk meget interessert i tilbakemeldinger fra publikum om hvordan overvintringen har påvirket arten. Spesielt interessant vil det være om den blir helt borte fra områder der den har hatt en stabil forekomst i flere år. Den kalde vinteren vi nå fortsatt er inne i, kan ha slått ut hele bestander lokalt, sier sneglprofessoren.

– I hvilken grad har iberiaskogsneglen blandet seg med stedlig norsk skogsnegle?

– Vanskelig å si, men vi vet jo at alle store skogsneglearter til en viss grad kan krysse seg med hverandre. Men omfanget kjenner vi ikke til foreløpig, sier Arild Andersen. (ANB-NTB)