Oase midt i byen

Av

Lyden av vann, duften av blomster, farger og tusen detaljer preger hagen til Anne Nordfjellmark Norløff og Hans Peter Norløff, midt i Larvik by.

DEL

Sett fra Sverres gate, er det tydelig at folka som bor der, er glad i planter og blomster. Ved den gule tomannsboligen fra 1912, gror en høy blåregn som fortsatt har krefter igjen til et par blomsterklaser. I bedene foran huset er det roser, solsikker og ulike sommerblomster.

Men det er først når vi tar steget innenfor den gule porten, at vi virkelig aner at her er det noe spesielt.

- Hagen er bygd opp i tre rom. Det er delen ut mot gata, rommet hvor garasjen danner en vegg, og den indre delen, forteller Anne (51) og Hans (53), henholdsvis sjefsgartner og selvutnevnt hageslave.

Mellom garasjen og huset står det et grønt og frodig espalier. Selve byggeverket er laget av stolper og småmaskede fiskegarn.

- Her vokser eføy, tre typer klatreroser, klematis, kiwi, arkitektens trøst og noen andre planter som jeg ikke husker navnet, smiler hun.

Den grønne veggen danner et effektivt vern mot innsyn fra gata, og det er bak her, mellom høye plankegjerder, at ekteparet virkelig har sin fredelige oase i Larvik sentrum.

- Dette er et fredlig sted. Her har vi ikke følelsen av å sitte i byen, mener Hans Peter.

I bakhagen er det en innebygd sitteplass, grønn plen, en dam med fire karper, et oppbygd bed av torvblokker med en liten fontenestein i, og busker, trær og planter ved alle vegger.

I det ene hjørnet står to rododendroner som blomstrer i rødt for annen gang i år.

Rislingen av vann og beskyttende gjerder gjør dette til en plass hvor vi får lyst til å være lenge.

- Om kvelden tenner Anne 30 lykter, da blir det fint her, smiler ektemannen.

Det er forholdsvis nytt å bruke torvblokker til å bygge bed og opphøyninger med. Ekteparet synes det er et godt produkt, som både er lett å arbeide med, samt at det er holdbart og stabilt.

De har ikke peiling på hvor mange planter som finnes i hagen. Men de liker variasjon og har ulike sommerblomster fra år til år. Dessuten liker de å prøve ut nye ting, gjerne litt av det eksotiske slaget.

- Her har vi ulike typer palmer, blant annet daddelpalme. Vi har agave, banan og i år har vi plantet noen kaktuser som skal tåle ned til 23 kuldegrader. Det blir spennende å se om de tåler norsk vinter, sier Anne.

Daddelpalmen har blomstret i år, men frukt kommer det ikke. På kiwitreet er det mye frukt, men de har størrelse som eikenøtter, og ekteparet har ikke tro på at de vil være selvforsynt med eksotisk frukt med det første.

De varmekrevende palmene og plantene bæres inn i stua om vinteren.

- Da er det bare å finne fram sekketralla, sier han og fortsetter;

- Det er Anne som bestemmer og designer, så hjelper jeg til. Klipper plenen, bærer litt og sånn.

I bakhagen inngår badestampen og det store katteburet som viktige elementer. I hele tatt er dyr et viktig innslag.

Ekteparet har seks katter, av typen Maine Coon, eller amerikansk skogskatt.

- De følger godt med når vi jobber i hagen, de er veldig interessert i hva vi driver med.

Cocker spanielen Ricko trives også godt med gress og blomster.

Anne peker på en liten fuglekasse høyt oppe på garasjen. På forsiden står det: Birdie home. No cats and dogs allowed!

- I vår hadde vi et blåmeispar der.

I hagen får vi stadig vekk øye på nye detaljer og små figurer. Fra blomsterbedene stikker det fram smilende froskeprinser, firfirsler og pinnsvin. Hagenissene titter fram bak busker og hjørner.

- Her har vi et pinnsvin av tre. I sommer begynte vi å få besøk av et ekte pinnsvin. Det krabbet oppå det kunstige pinnsvinet og snuste på det, forteller Anne om det lett romantiske møtet.

Anne bytter ut plantene når de er på hell. Sammen med lilla salvie og rosa pelargonia, står det fargesterk lyng. Et vellykket resultat, og et godt eksempel på samplanting av blomster fra ulike sesonger.

Hobbygartnerne i Sverresgate mener de ikke jobber spesielt mye i hagen, men innrømmer at det er en hektisk periode på våren.

- Vi planter tett, det hindrer ugrass. På sommeren blir det mest småpusling, fjerning av visne blomster og slikt.

Grønnsaker er ikke ekteparets greie, men jordbær og urter vokser likevel i krukker og bed.

Hagestell er en lidenskap og givende hobby.

- Jeg vet om hvert eneste hagesenter fra Risør til Oslo, smiler han.

De kikker gjerne etter uvanlige vekster og har blant annet anskaffet en gul syrin.

Begge mener de er avhengig av hage.

- Vi kunne aldri tenke oss å bo et sted uten hage, slår Anne Nordfjellmark Norløff og Hans Peter Norløff fast.

Artikkeltags