Der eventyreren befant seg i begynnelsen av dette millenniet, som leder for arkeologiske utgravninger i Azov.

Thor Heyerdahls jakt på Odin er kanskje ikke det av eventyrerens prosjekter som har møtt mest jubel her hjemme. Kritikken var sant å si både massiv og nådeløs.

Men i Aserbajdsjan ser man med litt andre øyne på saken. Der ble man så beæret over Thor Heyerdahls tilstedeværelse, Odin-teorier og arkeologiske utgravninger at man nå har fått reist en skulptur av ham i Kisch, en landsby 30 mil vest for hovedstaden Baku.

- Jeg var involvert i norsk humanitært arbeid i Kisch i perioden 2000 til 2003. I regi av Normisjon ble det blant annet bygd en kirke i byen, og i den anledning inviterte man Thor Heyerdahl dit. Han var i landet i forbindelse med Odin-prosjektet og utgravningene i Azov, og nærværet hans var stor stas, minnes Tore Seierstad, opprinnelig fra Hedrum, men nå mer rektor ved Dannevig folkehøyskole.

- Daværende president var en stor beundrer av Heyerdahl og også landets historikere så med respekt og interesse på utgravningene. Også hos Udin-folket, som blant annet holder til i området rundt Kisch, har Heyerdahl en stor stjerne, forteller han.

- Her hjemme ble bråk når Heyerdahl relanserte Snorres Odin-påstander fra Heimskringla, har du selv lest Heyerdahls bok «Jakten på Odin»?

- Det har jeg, og selv om han hopper til noen raske konklusjoner, så er inntrykket mitt at her er det mer å grave i. Mange av landets egne historikere mener dessuten at teoriene hans har noe for seg, og det er også et ordtak blant Udin-folket som heter «Folket som drar mot nord, kommer aldri tilbake».

- Og dét kan sikte til et oppbrudd og en utvandring fra området i fjern fortid. Det er også et faktum at norske vikinger befant seg i denne delen av Kaukasus på 800-tallet, poengterer han og legger til at det var ildsjeler i landsbyen som tok initiativet til å få reist skulpturen av Thor Heyerdahl i Kisch.

Skulpturen ble avslørt under en større seremoni sist lørdag.