Vampyrer har vært på moten et par år. Nå er det tid for varulver.
Dette er en klassisk, bekmørk og tidløs skrekkhistorie som aldri blir skikkelig gysende.
Talbot er en feiret skuespiller som reiser tilbake til sin families eiendom i England etter at broren forsvinner. Kontakten med faren (Hopkins) og broren har vært lik null i mange år - og morens grusomme død mange tiår tidligere piner ham fremdeles.
Broren blir funnet drept, lemlestet på bestialsk vis. Åpenbart av et dyrevesen med uante krefter.
Jakten på dette vesenet skal bli skjebnesvanger for mange.
Sammen med brorens forlovelse (Emily Blunt), faren, hans trofaste tjener og en pågående etterforsker fra Scotland Yard, prøver han å finne svaret. Men sannheten er grufull, skal det vise seg.
Dette er gotisk skrekkfortelling på sitt mest gjennomførte - med alle elementer intakt for å lage gode varulvspenning: Gamle slott, sigøynere med trolldomskunster, fullmåner, sølvkuler, dunkel belysning, mollstemte akkorder, onde krefter som ikke kan temmes, mord og grusomheter.
Heldigvis beholder filmen en bekmørk tone fram til siste bilde - her er ingen lykkelig utgang som virker påklistret.
Problemet er mer at historien aldri får deg helt ut på stolsetekanten. Eller at nakkehårene reiser seg. Det er spennende, men ikke gysende.
Og da mister filmen en dimensjon som kunne ha gitt enda mer på terningen.