Dette er studioets første håndtegnede animasjonsfilm siden floppen «Home on the Range» (2004), og Disney hadde neppe tatt fram tegneblyantene igjen hvis det ikke var for at Pixar-guruen John Lasseter tok over selskapets animasjonsavdeling i 2006. Han er en ivrig tegnefilmentusiast som er fast bestemt på å gjenopplive Disneys gullalder, noe han lykkes temmelig bra med i «Prinsessen og frosken». Dette er klassisk Disney, på godt og vond med alt det innebærer av sangnumre, en historie tatt fra et gammelt folkeeventyr, snakkende dyr og en askepott som blir en prinsesse etter å ha «made a wish upon a står».

«Prinsessen og frosken» er dessuten studioets første tegnefilm med afroamerikanske hovedpersoner siden «Song of the South» (1946). Disneys fortid med dårlige raserelasjoner provoserte fram en del kontroverser i forkant av produksjonen, og førte til at manuset ble skrevet grundig om. Tittelen ble også forandret, siden «Froskeprinsessen» kunne bli oppfattet som rasistisk. Overdreven politisk korrekthet til side, dette er Disneys beste tegnefilm siden regissørene Ron Clemet og John Musker gjenopplivet denne dødende kunstformen med suksessene «Den lille havfruen» (1989) og «Aladdin» (1991).

Dette er også et kjærlighetsbrev til New Orleans, sånn som byen kunne ha fortonet seg i jazztidens glade tjuetall. Tiana jobber døgnet rundt for å spinke sammen nok penger til å åpne opp en egen restaurant, akkurat som hennes avdøde pappa alltid drømte om. Ikke det enkleste målet for en svart pike i sørstatene, så venner og sosialt liv ofres til fordel for ambisjonene.

Den selvtilfredse, maldoniske prinsen Naveen har et helt annet problem: han har ikke gjort et ærlig arbeidsslag i hele sitt privilegerte liv, og er akkurat gjort arveløs av sine kongelige foreldre. Dette umake paret blir forvandlet til frosker av den onde voodoomagikeren Dr. Facilier, og må hoppe inn i Louisianas sumpmarker for å få brutt forbannelsen. De blir venner med en trompetspillende alligator, og den møllspiste cajun-ildflua Ray. Får hjelp av den 197-årige voodoodronningen Mama Odie, og blir kidnappet av innavla rødnakker. Tiana og Naveen froskeforelsker seg selvfølgelig, mens de jevnlig bryter ut i sang for å uttrykke følelsene sine.

«Prinsessen og frosken» er også nominert som årets animasjonsfilm, men står i fare for å bli utkonkurrert av Pixars egen «Opp». Og der har du kanskje litt av problemet. Pixars dataanimasjoner er så fordømt vellagde, banebrytende og originale at de får Disney-formelen til å føles forferdelig gammelmodig.