Dennis Lehanes roman var et skikkelig hjerneknull, der man mer og mer ble innelukket i et mentalt helvete.

Å overføre dette til filmlerretet, er ingen lett oppgave. Martin Scorsese klarer på mange måter å gjenskape tonen i boken, men det blir dessverre aldri særlig gysende eller neglebitende.

Nettopp det at filmen i så stor grad lener seg til historiens mysterium – der den sjokkerende åpenbaringen blir hovedpoenget, gjør faktisk at folk som ikke har lest romanen, har en fordel.

Året er 1954. U.S. Marshal Teddy Daniels (DiCaprio) og hans nye partner Chuck (Ruffalo) blir sendt til en institusjon for kriminelt sinnssyke på en avsidesliggende og forblåst øy. En pasient er forsvunnet på mystisk vis. Mysteriet må løses.

Institusjonen ledes av sjefpsykiater John Cawley (Kingsley), som prøver å kurere livsfarlige pasienter med nye og radikale metoder, uten bruk av fysiske inngrep.

Men de føderale agentene oppdager kjapt at ikke alt er som det skal være på den stormfulle øyen. Samtidig blir Daniels rammet av en ekstrem migrene som setter i gang hallusinasjoner og vonde drømmer.