Mel Gibsons store comeback som skuespiller viser seg å være et lappeteppe av en thriller der trådene går i alle retninger.
Vi har knapt sett Gibson på filmduken siden 2002. Det er tydelig at alt oppstyret rundt alkoholmisbruk og jødiske slengbemerkninger har gjort noe med ansiktet og energien til den gamle filmsjarmøren. 54-åringen ser gammel ut! Spillestilen også.
I «Edge of Darkness» prøver man å lage en følelsesladet thriller om en politimann og alenefar, Thomas Craven, som blir vitne til at hans datter, Emma (24), blir skutt på dørstokken hjemme.
Politiet og Craven selv er overbevist om at han var målet, men når det graves litt i datterens liv og fortid, finner man linker helt opp til det politiske maktapparatet i USA og utvikling av atomkraft.
Og Craven blir involvert i et nett av dekkoperasjoner, hemmelighold, løgner – hele tiden mens livet han er i stor fare.
Martin Campbell beviste med James Bond filmene «GoldenEye» og «Casino Royale» at han kan lage kommersiell action, og det er nok av spenningssekvenser her til å tilfredsstille popkorngenerasjonen.
Men det er mye med historien og manuset som halter.
Det blir rett og slett for innfløkt og forvirrende, med et altfor omfattende persongalleri som bare kommer inn og forvirrer, ikke oppklarer. Vel og bra hvis trådene nøstes opp, men her blir det for mange tilfeldigheter og sidespor som bare forsvinner i løse luften.