Er noen egentlig interessert i hvordan det går med Carrie og Mr. Big? Den kjedsommelige oppfølgeren pøser på med «mid-wife-crisis», hetetokter og glitrende luksus.
Hvem har ikke sans for en litt luksuriøs flukt fra hverdagen? Vær advart, «Sex and the City»-oppfølgeren inneholder også drepende store mengder jenteprat, kriseprat og hormonprat.
«Sex og singelliv» er et tilbakelagt stadium for tre av venninnene. Nå handler det om å få forholdene til å overleve flatskjerm-TVer, Discovery Channel og struttende barnepiker.
Hadde det bare vært gjort med mer realisme eller humor, hadde jeg gjerne likt meg bedre i selskap med Carrie & co.
For jeg har jo litt sans for disse gærne jentene som setter girlpower på dagsordenen og krever sin rett – samtidig som de kan være sårbare og teite. Akkurat som gode venninner.
Men «problemene» deres er som storm i vannglass. Og Mr. Big er så romantisk at han burde vært homse.
Handlingen, som involverer en gratistur til Abu Dhabi, er bare en unnskyldning for å kle seg i store mengder ekstravagante klær og sko.
Starten sender deg lukt i et overdrevet homsebryllup med en dansende – og tydelig ansiktsløftet – Liza Minnelli (66!).
De obligatoriske sexscenene med frivole Samantha alias Kim Cattrall er blitt enda mer parodiske.
Og selvfølgelig er det mengder av veltrente mannlige rugbyspillere på jentenes hotell.
Det positive er at vi får se noen ansiktslinjer hos de aldrende venninnene. Og at det virkelige livet og kroppene innhenter dem til tider.
Nok en gang er det Kim Cattralls Samantha som skaper litt liv i leiren.
Men jeg tar meg i å lure på hvordan de klarer å holde seg så tynne, og hvordan de balanserer på så høye hæler. Mens et klisjéfylt Abu Dhabi – som egentlig er Marokko – flyr forbi.
«Sex And The City» er i nok trøbbel. Vi trenger ikke en film nummer tre.