«Som hund og katt: Kittys hevn» kommer dessuten fiks ferdig i tre dimensjoner, selv om resten av filmen er i overkant endimensjonal. Dette er en oppfølger til småmorsomme «Som hund og katt» fra 2001, en av de første familiefilmene (etter julegrisen «Babe») som blandet livs levende dyr med dataanimasjon. Siden den gangen har vi fått en håndfull filmer som dette hvert bidige år: fra «G-Force» og «Beverly Hills Chihuahua», til «Hårete hevn» og «Antichrist». «Som hund og katt» har i alle fall et artig utgangspunkt: at hunder og katter har hvert sitt spionnettverk som oppretter maktbalansen i den kalde dyrekrigen.

Denne gangen må disse evige rivalene slå seg sammen for å få has på en felles fiende: Sphynx-katten Kitty Galore, en tidligere agent som ble gal etter å ha mistet pelsen i en lei arbeidsulykke. Kitty har megalomanske planer om å ta over verdensherredømet ved å sende ut et lydsignal som vil få hunder jorden rundt til å angripe menneskene sine. Noe må gjøres, så politihunden Diggs rekrutteres inn i spionnettverket D.O.G., og trenes opp av den gamle spesialagenten Butch. På veien slår de seg sammen med katteagenten Catherine og den ekstremt slitsomme duen Seamus. Rent bortsett fra spionkonseptet har «Kittys hevn» fint lite å gjøre med den første filmen, men vi får i alle fall et gjestespill fra originalens store skurk Mr. Tinkles – som denne gangen har blitt katteverdenens svar på Hannibal Lecter.

«Kittys hevn» nøyer seg ikke bare med å parodiere James Bond, men slenger inn referanser til alt fra «Terminator» til «Nattsvermeren». Noe som kan være fornøyelig for oss voksne, men trolig bare er forvirrende for målgruppen. Vel, ungene synes sikkert det er gøy nok med snakende dyr og 3D-briller. De tredimensjonale effektene tilfører ikke filmen all verden, men er i alle fall vaskekte 3D, og ikke bare jukse-3D bearbeidet i etterkant av innspillingen for å narre foreldre til å punge ut mer penger. «Kittys hevn» er laget med litt mer oppfinnsomhet enn de fleste familiefilmer av denne typen, og manuset har noen vittige poenger. Ikke mange nok til å gjøre dette til en severdig film, men tilstrekkelig til å forhindre at «Kittys hevn» blir en like smertefull kinoopplevelse for voksne som så mange andre «snakkende dyr»-eventyr. Selv om duen Seamus gjør sitt aller ytterste for å irritere vettet av oss. Dumme duen!

P.S. På kjøpet får vi en splitter ny, dataanimert «Looney Tunes»-forfilm i 3D, der stakkars Willy E. Coyote blir mishandlet på det groveste. Bip bip. Den amerikanske originalutgaven av “Kittys hevn” har stemmeleggere som Nick Nolte, Neil Patrick Harris og Roger Moore (som en katteagent ved navn Tab Lazenby), men det får vi ikke oppleve her hjemme. Siden dette er en ren barnefilm med marginal appell for publikummere med tosifret alder, settes «Kittys hevn» kun opp på kino med norsk dubbing av blant andre Kåre Conradi, Håvard Bakke og Christoffer Staib. Sikkert like greit, det.