Men med «Kommandør Treholt & Ninjatroppen» så er det så tykt med elementer som bør føre til kultstaus, at det ikke er noen særlig vågal spådom å si at her vil folk få et elsk- eller hatforhold til filmen, og de i første kategori vil utvise sitt engasjement med gjentatte gjennomsyn.

For et mer absurd utgangspunkt enn dette må man lete lenge etter. Premisset er at Arne Treholt i virkeligheten ikke var spion, men kommandør for en ninjatropp med tilholdsted på Gressholmen i Oslofjorden, som utfører hemmelige oppdrag for å trygge rikets sikkerhet. Vi er midt i den kalde krigen, og Treholt svarer kun til en mann, nemlig daværende Kong Olav, initiativtakeren til ninjatroppen og en hyppig inspektør av øvelsene, spilt av Trond Viggo Torgersen.

Men selv om det er absurd, så er det ikke helt crazy-komikk heller. Tenk heller en kombinasjon av den amerikanske regissøren Wes Anderson og hans «Livet under vann med Steve Zissou» i kombinasjon med håpløse effektfilmer fra 1950-tallet, en slags hyllest til kalkunmesteren Ed Wood. Ispedd arkivopptak fra en museums-preget norsk mediavirkelighet da man lette etter ubåter i hardangefjorden på 1980-tallet

Underlig nok, med et så vilt utgangspunkt, rommer filmen også noen refleksjoner omkring det at vedtatt, offentlig bilde av person og sak ikke nødvendigvis forteller hele sannheten.

Lite av det overstående peker i retning av en lunken firer på terningen, men faktum er at med så vill sjangerblanding som dette, så kommer noen dødpunkter også. I dette universet er det litt rart å snakke om «elementer som ikke passer inn», men Linn Stokkes comebackrolle passer likevel ikke helt inn blant alle de andre absurditetene.