Det er med andre ord gjort godt arbeid i rollebesetningen til filmatiseringen av Gunnar Staalesens «Skriften på veggen». Ett er det at regissør Stefan Faldbakken har fått den danske stjernen Nikolaj Lie Kaas på laget, i seg selv en garantist for en strålende rolleprestasjon, og suveren også her.

Samtidig, i fare for å fremstå som provinsielle, berømmer vi den - under innspillingen - bare 17 år gamle debutanten Martine Sienna Johansen fra Fyllingsdalen. Hun kommer fra en krevende dobbeltrolle (spiller også sin eldre søster) med troverdighet, og glir fint inn blant de skolerte skuespillerne.

Her skal den nye Varg Veum-regissøren, Stefan Faldbakken («Uro») ha ære, som han skal ha for flere andre gode grep. Blant annet tonsetter han med en troverdig, brutalt hevngjerrig Varg som barnevernspedagog, og gjør oss bedre kjent med flere enn Veum, noe som gjør både dem og filmen mer nyansert.

Bergenskoloritten, med strålende bilder av Bergen by night og i fantastisk lys på Fantoft, er dessuten holdt høyt. Vi er aldri i tvil om i hvilken by handlingen foregår, selv om innendørsscenene er fra Oslo.

Den danske misbrukeren «Kniven» (Lie Kaas) slipper ut av fengsel etter å ha sonet for drapet han ble dømt for da den mindreårige bergensjenten Eva Beate døde av en overdose heroin. Under armen har han en nyskrevet bok der han hevder seg uskyldig, og at Varg Veum, som var jentens kontakt i barnevernet, er innblandet.

For å bevise det legger «Kniven» en felle for Veum. Den involverer i høy grad den 15 år gamle søsteren til avdøde, Torhild (utmerket spilt av nevnte Martine S. Johansen). Fellen tvinger Veum ut i privatetterforskende arbeid igjen. Oppdraget er å finne bevis som vil frikjenne «Kniven» for drapet på jenten som betydde så mye for den daværende barnevernspedagogen.

Og «Skriften på veggen» er altså blitt god film, men det lugger litt. For det første kommer løsningen altfor lett og udramatisk på oss, den er smart nok til at Faldbakken burde fått mer ut av den. I overkant med tidshopp og avveier, forsinker dessuten spenningsoppbyggingen.

Det forhindrer ikke at «Skriften på veggen» er det beste vi har sett av Veum på kino.