Erling Fossen hevder i en kommentar i Kommunal Rapport at Drammen har lykkes med sin omdømmejobbing, mens Larvik har mislyktes. I en kronikk i tirsdagens ØP utdyper han utfordringene for byen vår, men peker samtidig ut suksesskriteriene som gir håp for framtida. Dette skjer i kjent polemisk stil fra urbanisten i Oslo Byaksjon, men Fossen har mange viktige poenger. Likevel er vi nødt til å påpeke at sammenligningen mellom Drammen og Larvik blir feil på noen viktige punkter. Fossen har helt rett i at Larvik må erkjenne utfordringene vi har som følge av en netto utpendling på 2000 personer, at vi sliter med de offentlige rommene og at vi mangler en klart definert romlig struktur med et helt klart definert bysenter. Med de spredte sentrene så får vi en bilbasert struktur med lav «myldrefaktor» og få attraktive møtesteder, elementer som kjennetegner et pulserende og urbant bymiljø. Fossen har også et poeng i at næringsutvikling ikke kommer av høy bokvalitet alene og at tilflytting av kunnskapsbaserte næringer trenger særegen håndtering.

Larvikslista synesdet er all grunn til å trekke fram Drammen og det lederskapet denne byen har vist over flere tiår som et eksempel til etterfølgelse. De er et godt eksempel på prioritering av byutvikling som et meget viktig politikkområde. De ser også dette som avgjørende for å skape utvikling og et trivelig lokalsamfunn med trygge rammer. Den politiske ledelsen i Drammen har forstått at byer konkurrerer og at det er bare de sjøl som kan ta ansvar for egen skjebne. Den nevnte utgaven av Kommunal Rapport har faktisk mye stoff om hvor omfattende Drammen har jobba med dette spørsmålet. Ordfører Tore Opdal Hansen forteller at byen har brukt anslagsvis 10 milliarder kroner siden 1985 på byutvikling! Fossen forsøker å sammenligne Larviks utvikling med Drammens. Han setter Larviks to-årige brandingprosjekt opp mot Drammens 20-årige historie med systematisk byutviklingsarbeid. Den store forskjellen på Drammen og Larvik er at vi mista kjernen av industien ca 15 år seinere enn Drammen. Det var først i 2002-4 de siste fabrikkene satte kroken på døra og de gamle tomtene i bynære områder ble stående ledig. Det er helt forståelig at vi kommer flere år seinere. Skulle det være logikk i sammenligningsgrunnlaget, så måtte man satt dagens Larvik opp mot Drammen anno 1990!

For selv om vi ligger noen år etter i den fysiske transformasjonsprosessen så er faktisk tenkninga vår ikke så ulik den i Drammen. Vi kan peke på etableringen av LINK og styrkingen av arbeidet med næringsutvikling som nå skjer. Byplanen for Larvik og Kommunedelplanen for Stavern, som nå straks vedtas, har jo nettopp berørt utfordringene med den spredte strukturen og de offentlige rommene. Nettopp derfor er det mange gode tegn på at Larvik vil lykkes. Men riktige tanker og gode planer må realiseres. Planer vil selv etter et vedtak i kommunestyret fortsatt bare være planer. Gjennomføringskraft og tydelig lederskap er nøkkelbegreper må utøves for å lykkes. Fra nå av må det herske forutsigbarhet slik at alle drar i samme retning. Og her er det kommunens politiske ledelse, eiendomsutviklere, næringsdrivende, kommunens planleggere og vi selv som innbyggere som sitter med det store ansvaret. Sammen må vi skape den utviklingen som disse planene gir rammene for. Larvikslista vil hevde at i et ti-årsperspektiv har Larvik kommune potensial til å gå milelangt forbi Drammen i attraktivitet. Dette er ikke alene på grunn av ny kunnskap, entusiasmen og den sterke viljen til å skape nye Larvik. Her tenker vi også på Larvik bys unike beliggenhet. Ingen slår denne byens kombinasjon av å ligge mellom to elver, ha en åpen fjord med horisonten i det fjerne, en stor vakker innsjø nærmest helt inn i sentrum og omkransende åser med Bøkeskogen kronende i bakkant. Larvik ligger der som en uslepen diamant. Noen år med hardt byutviklingsarbeid og den vil skinne som ingen andre byer i Norge, ja kanskje hele Nord-Europa. Kursen er nå satt. Nå handler det om å stå sammen og gjennomføre seilasen med stø kurs!