Retten til liv og retten til å søke asyl er to grunnleggende menneskerettigheter. Men for flyktninger som kommer til Europa, oppleves ikke disse rettighetene som reelle, men som et sjansespill. Når skjebnen til en asylsøker ikke avgjøres på grunnlag av om han etter Flyktningkonvensjonen har krav på beskyttelse eller ikke, men om landet har gått inn for en restriktiv eller liberal asylpolitikk, fører dette til brudd på menneskerettighetene. I verste fall kan mennesker som er i livsfare risikere å ikke få den beskyttelse de har krav på. Statenes egen flyktning- og asylpolitikk og praksis er således med på å hindre at mennesker som har krav på beskyttelse får det.Europeisk Ungdom mener at hvis vi skal sikre at disse menneskerettighetene blir ivaretatt, trenger vi mer forpliktende og mer overnasjonalt samarbeid. Løsningen er EU.

EU har de siste årene arbeidet for å harmonisere asylpolitikken i medlemslandene. Likevel er det dessverre fortsatt stor forskjell på landenes politikk, særlig med hensyn til hvor mange asylsøkere de tar imot. I 2006 tok for eksempel Sverige imot mer enn ti ganger så mange asylsøkere som Danmark. Sverige hadde en økning i tallet på asylsøkere på hele 39 prosent, mens antallet gikk ned med 15 prosent i Danmark.

Europeisk asylpolitikk er gjennom Dublin-reglene basert på prinsippet om at en asylsøker har rett til å søke asyl i det første landet vedkommende ankommer, men bare dette landet. Avgjørelsen som landet fatter blir bindende i hele samarbeidsområdet. Skulle du som asylsøker få avslag på søknaden i det første landet du ankommer, kan du ikke få «prøvet saken» igjen i et annet land. Dublin-reglene er i så måte med på å hindre asylshopping. Men siden en asylsøker gjennom Dublin-reglene i praksis bare har én sjanse til å søke asyl er det uhyre viktig at han får den individuelle behandlingen han har krav på, og at denne er i samsvar med Flyktningkonvensjonen. Tallenes klare tale viser at dette dessverre ikke er tilfellet i dag. Hvis et menneske på flukt er heldig og tar første fly til Sverige, er han trygg, hvis han tar første fly til Hellas, venter hjemsendelse.

I flere år har begrepet «Festning Europa» blitt brukt om EUs asyl- og innvandringspolitikk. Dette er feil! Det er ikke EU som tar livet av båtflyktningene i Middelhavet eller som sender hjem irakiske krigsflyktninger. Derimot er det landenes «ulike praksis og egen politikk» som muliggjør disse tragediene. Flyktningproblematikken setter behovet for samarbeid på spissen, og det er helt åpenbart at verken Norge eller et annet europeisk land på egen hånd kan løse dette problemet. Det eneste alternativet er et felles europeisk asylsystem der likhet, rettferdighet og respekten for menneskerettighetene ivaretas. Når asylsøkerne krysser vår grense er det vårt ansvar at alle møtes med et likt utgangspunkt og at menneskerettighetene overholdes. Løsningen på en av Europas største utfordringer er mer samarbeid på tvers av grenser, med andre ord EU.