Mandag i denne uken ble årets (2007) ti internasjonale rollemodeller kåret og feiret i regi av prosjektet Top 10.
Hver av de fem kvinnene og fem mennene ble valgt fordi de er enten ledende eller pionerer innenfor sine respektive fagområder, ledere i arbeidslivet og/eller frivillige organisasjoner, gründere eller kunstnere, eller de har på andre måter utvist et fremragende lederskap i norsk arbeids-, samfunns- og/eller kulturliv. Til felles har de også det at de kom hit etter at de fylte 16 år fra et ikke-nordisk land, de valgte altså Norge som sitt nye hjemland, enten det var fordi de flyttet etter en norsk kjæreste, for å bli gjenforent med familien sin, var tiltrukket av et spennende norsk fagmiljø, eller fordi de flyktet hit, som krigsflyktning, eller av andre årsaker.
I motsetning til mange av historiene om innvandrere i Norge i norske medier, handlet disse om noe annet. «Det var en stor opplevelse å være til stede - for noen fantastiske historier», oppsummerte Toralv Moe, spesialrådgiver i Oslo kommune i en e-post dagen etter. Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, tilsto at det ikke var ofte hun unte seg selv å være til stede på et helt arrangement (vanligvis er folk som henne ute av dørene straks de har holdt en eller annen tale av formalitetshensyn), men denne gangen ble hun. Og hun var like grepet som oss andre. Også toppsjefen i Manpower, som var vertskap for kåringen, bar preg av de sterke vitnesbyrdene vi fikk denne ettermiddagen. - Det setter ting i perspektiv, sa han og ristet på hodet, der han satt på andre siden av bordet for meg, - det blir liksom litt smått det man selv baler med når du hører hva disse menneskene har vært gjennom for å komme dit de har.
Poenget med Top 10 er ikke nødvendigvis at man har hatt en hard vei mot toppen. Men de fleste har hatt det likevel. Det er tydeligvis ikke er bare - bare for en som velger Norge som sitt nye hjemland, uansett hvor kompetent eller talentfull vedkommende er. Nå er det jo for så vidt ikke noe nytt at vi er skeptiske til innvandrere. Men vi liker vel kanskje å tro om oss selv at det mest gjelder dem som kommer hit fordi de skal forsyne seg av all vår rikdom uten å gi noe tilbake. At vi er like skeptiske til alle, uansett hvor hardt de prøver å bidra til det norske samfunnet, er kanskje ikke like greit å bli konfrontert med.
Men historiene vi får høre denne ettermiddagen - er ikke klagesanger, på ingen måte er de det, snarere er det historier som får en til å bli flau på egne vegne, flau over alle de gangene du selv ga opp, eller tillot deg selv å la deg oppsluke av egen selvmedlidenhet. Historiene får deg til å tenke at klage? Det skal jeg ikke mer. For jeg har så uendelig lite å klage over. Jeg er så uendelig privilegert, født og oppvokst som norsk nordmann, med en verdi som baserer seg på hvordan jeg er og hva jeg gjør - ikke på hvor jeg kommer fra eller hva slags hudfarge eller etternavn jeg har.
Innimellom kjenner du bølger av skam, du blir ille berørt på ditt lands vegne, for eksempel når Ronald Craig forteller at han måtte ta jussstudiet om igjen da han kom hit, på tross av at han allerede var uteksaminert fra USA med glimrende karakterer. Ronald Craig (jo da, han er også pappaen til artisten Mira Craig) gjorde imidlertid det beste ut av sine to jusstudier - han forfattet en juridisk engelsk-norsk ordbok, en type ordbok han selv hadde ønsket han hadde hatt, og etter hvert gikk han bort fra forretningsjuss til å bli en av Norges fremste spesialister i diskrimineringsrett.
Det er sterkt å høre fortellingen til kunstneren Walid al-Kubaishi. Som følte seg mislykket i 20 år i Norge, fordi han levde fra hånd til munn og knapt klarte å brødfø seg selv på tross av at han er en kunstner av stort format. Takk og pris for at han nylig ble utnevnt som Norges første innvandrer med statsstipendiat.
Historiene til Top 10 vinnerne er sterke vitnesbyrd om et norsk samfunn som har langt igjen å gå før vi etterlever helt grunnleggende menneskerettigheter som å gi alle like muligheter, men det er like fullt rørende og inspirerende å høre om evnen noen mennesker har til ikke å gi opp, til å stå på og heve seg over vanskeligheter og motgang, og til å ta lederskap over eget liv og karriere, i tillegg til å gi fantastiske bidrag til det norske samfunn. Dette er historier til inspirasjon for oss alle, uansett hvor vi er født eller hva vår etniske bakgrunn er. Historier med happy ending? Ja, takk. La oss skape flere slike.
PS. Det er ikke uten en viss stolthet jeg kan føye til at Top 10 har sitt utspring fra Kastet i Lågendalen i Larvik i 2003, da Lisa Ann Cooper (Oslo/USA) og jeg arbeidet ut konseptet og prosjektet for første gang. I desember arrangerer vi 5-års jubileum med et stor bravur. Interesserte lesere kan følge utviklingen på «www.thetop10.no»
Madhu Sharma: Sykepleier med nyskapende mestringsprosjekt innen psykisk helse, Blommenholm.
Ronald Craig: Jurist, forfatter av juridisk engelsk-norsk ordbok, Norges første spesialist i diskrimineringsrett, Eiksmarka.
Samira Jamouchi: Grensesprengende kunstner og formidler - dr. gradsavhandling med tema kulturelle forskjeller i byer, Oslo.
Rajan Chelliah: Journalist Migrapolis, første med minoritetsbakgrunn som var utegående reporter i 17. mai sendingen fra Slottsplassen, Oslo.
Chandra Sekhar Devulapalli: Spesialist i astmamedisin for barn, aktuell i forskningsprosjektet «Miljø og barneastma studien». Ullevål sykehus forskningspris, Hønefoss.
Helga Birgitte Arntzen: Pioner innen fredsarbeid, startet «Hvite busser», et prosjekt over 130 000 skoleelever har deltatt i. Kongens fortjenstmedalje i gull, Risør.
Walid al-Kubaisi, 48 år, Oslo/Skien: Første innvandrer som er statsstipendiat, kjent forfatter, skribent, journalist og oversetter. Aktiv og uredd samfunnsdebattant, Oslo/Skien.
Martha Skretteberg: Karriere i internasjonalt bistandsarbeid, lederstillinger i flere sektorer, første kvinne med innvandrerbakgrunn som leder en bistandsorganisasjon i Norge, Oslo.
Heri Ramampiaro: Første fra Madagaskar med doktorgrad i Norge, lagring og søk av biomedisinsk informasjon (Biotracer) og bildegjenfinning som spesialiteter, Trondheim.
Karyn Seroussi: Anerkjennelse internasjonalt for banebrytende bok om hvordan autisme kan behandles med riktig diett, gründer av kjede med 21 treningssentre og 50 arbeidsplasser.
Larvik håndballklubb Larvik HK åpnet hovedrunden med 26-22 seier over FC Midtjylland og flere gir i reserve. Les mer