I likhet med sikkert mange andre lesere har jeg i det siste hatt den noe tvilsomme gleden av å ha kontakt med vår kjente og kjære skatteetat.

Som selvstendig næringsdrivende driver jeg et enkeltpersonsforetak, jobber harde og lange arbeidsuker (der 8 timers arbeidsdag, 6 ukers ferie og streikerett bare er en fjern drøm), men så har jeg da også vært heldig nok til å tjene bra på innsatsen. Så skal da skatten innbetales. For all del, ikke noe problem. Men nåde den som måtte foreta den minste, uskyldige, feil! Den får virkelig smake pisken.

I løpet av året blir man bedt om å betale inn forskuddsskatt av «forventet inntekt». Nå skal du altså betale skatt av penger du ikke engang har tjent enda! Men det er nå en annen sak. Forleden lød regningen på forskuddsskatt på 176.750 kroner. Jeg betalte den på dagen, men var uheldig nok til å blingse ørlite på summen, og betalte i stedet inn 176.500 kroner altså 250 kroner for lite. Da falt hammeren for alvor. Skatteetaten var nærmest i harnisk og sendte meg et brev så truende og illevarslende at man skulle tro at jeg hadde svindlet til meg halve statskassen. Der var store, svarte bokstaver med varsler om tvangsinnfordringer og andre alvorlige straffetiltak. Og ikke bare det, men siden jeg må hadde vist meg som en skattesnyter, så skulle dermed forskuddsskatt for HELE resten av året innbetales umiddelbart.

Hva er dette for slags oppførsel fra et offentlig kontor? Må vi virkelig finne oss i dette? Vi nordmenn betaler store mengder skatt og vi burde kunne forvente oss et minimum av sivilisert oppførsel fra Skatteetaten. Men nei, her er vi alle kjeltringer, inntil det motsatte er bevist. Nei, faktisk også etter at det motsatte er bevist. Etter å ha betalt såpass mye skatt, på dagen, på krona, i flere år nå, mener jeg å ha bevist at jeg ikke er en skattesvindler - men blir altså enda sett på som en fiende av det offentlige, som en tyv og kjeltring.

Det er jo så man mister arbeidslysten!

Kjære Skatteetaten, og alle dere andre som jobber i det offentlige. Vær så snill. Vi som betaler lønnen deres, som betaler for veier, for skoler, for lærere, for politi, trygder og alt annet - vi fortjener litt bedre. Av og til har vi også lyst til å føle at vi også bidrar positivt til samfunnet. Men ved enhver anledning blir vi nærmest hamret ned av trusler, mistro og straff. Det er rett og slett en deprimerende opplevelse å være skattebetaler i Norge.