Kultur er et gode som ikke bør rasjoneres. Alle landets borgere - enten de bruker - sekk eller stokk - skal ha et skikkelig kulturtilbud. Derfor har Stoltenberg-regjeringen etablert den kulturelle spaserstokken. Akkurat som alle elever uansett foreldrenes sosiale posisjon, får kulturtilbud tilpasset sin alder gjennom den kulturelle skolesekken, vil vi at eldre skal få profesjonelle kulturtilbud på sine egne premisser, og på de arenaer hvor eldre vanligvis ferdes.

Undersøkelser har vist at når folk når pensjonsalder, så slutter mange å benytte seg av kulturtilbudet, også de som tidligere var aktive brukere. Noen av grunnene kan være at eldre oppholder seg mindre i sentrum av byer/tettsteder fordi man ikke lenger jobber der, fordi man etter hvert blir engstelig for å gå ut på kveldstid, fordi man er dårlig til beins, fordi man får mindre sosialt nettverk å gå ut med. Svaret er uansett å få kulturen dit de eldre er. Jeg er ikke i tvil om at kultur er bra for de fleste av oss, det virker positivt inn på livsgleden, det stimulerer, og blant eldre som er så uheldige å være demente - så er det positivt at kulturen kan vekke fram gamle minner.

I 2007 ble det bevilget 10 millioner kroner til «spaserstokken». I 2008 søkte og fikk 177 kommuner tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken. Potten var da økt til 15 millioner kroner - 10 fra Kulturdepartementet og 5 fra Helsedepartementet. Av disse midlene mottok Vestfold 1,006.800 million kroner hvor Horten kommune fikk 200.000 kroner, Holmestrand 270.000 kroner, Tønsberg 100.000 kroner, Sandefjord 200.000 kroner, Larvik 100.000 kroner, Stokke 64.800 kroner og Nøtterøy 72.000 kroner. I år er det satt av 20 millioner kroner som skal fordeles etter søknad fra kommuner utover landet.

Helse og livskvalitet er også en viktig sak for Arbeiderpartiet, og jeg er opptatt av hvordan kultur kan bidra til å bedre folkehelsen. For dersom kultur kan gi bedre livskvalitet og raskere rehabilitering av syke, så forvalter vi et viktig sosialmedisinsk virkemiddel. Det har vist seg at enkelte kunstnere har motforestillinger mot å koble kultur og helse, fordi kultur i seg selv ikke har som formål å gjøre folk friskere. Men ingen kan vel være negative til at vi får en positiv «bivirkning» av kultur, nemlig helse og trivsel. Og en annen tilleggsbivirkning er at god kulturpolitikk også kan være god næringslivspolitikk ved at kulturarbeidere sysselsettes.

Vi tror ikke at eldre er mindre interessert i kultur enn andre, men at forholdene må legges til rette for deltakelse. Med Stoltenberg-regjeringens satsing på Den kulturelle spaserstokken håper vi å endre på dette.