Men nå nærmer det totale nederlaget seg: Den 2. april behandlet næringskomiteen i Stortinget tjenestedirektivet. Flertallet, partiene Ap, Frp, Høyre og Venstre, innstilte på at Stortinget bør si ja til direktivet. Den 23. april skal direktivet debatteres og vedtas i Stortinget.

Heming Olaussen har altså fått svært dårlig tid. Og jo nærmere nederlaget han er, jo høyere hyler han. I et innlegg i Østlandsposten den 6/4 tyr han til utskjelling av sine meningsmotstandere: «Det er fortvilende naivt av våre høyeste folkevalgte», skriver han. (Jon Ingebretsen hadde en nøyaktig kopi av innlegget i TA den 8/4.)

Hva er det så Nei til EU vet som flertallet i regjeringen, næringskomiteen og Stortinget ikke har forstått? Og som den europeiske fagbevegelsen ikke forstod da de gikk inn for den endelige versjonen av direktivet for flere år siden? Ingen ting! Nei-sidens høylytte påstander om hva EU-direktivet kan påføre oss av ubotelige skader, er ikke basert på fakta, men på feilinformasjon.

Av regjeringens høringsnotat går det fram at tjenestedirektivet ikke vil være til hinder for nødvendige tiltak mot sosial dumping. Tvert imot vil direktivet gi norske myndigheter større muligheter til å føre tilsyn med utenlandske tjenesteytere. Dette vil styrke kampen mot sosial dumping. Alle analysene som er gjort av ulike forskningsorganer, viser at all skrikingen fra nei-siden om at tjenestedirektivet vil føre til omfattende sosial dumping er helt feil. Dette slo også LOs juridiske avdeling fast i sin vurdering for mer enn et år siden.

Regjeringens analyser viser også at tjenestedirektivet ikke berører arbeidsretten eller forholdet mellom partene i arbeidslivet. Når det gjelder forholdet til offentlige tjenester, er for eksempel posttjenester, avfallshåndtering, elektrisitetstjenester, vann- og kloakk unntatt fra direktivet.

Kommunene vil fortsatt stå helt fritt til å organisere de offentlige tjenestene som direktivet omfatter, slik de ønsker. Hvis tjenestene er konkurranseutsatt i dag, kan de tilbakeføres til kommunen uten at dette er i konflikt med tjenestedirektivet.

Tjenestedirektivet inneholder bestemmelser om at informasjonsplikten til kundene skal skjerpes. Direktivet setter også krav til kvaliteten på tjenestene. Begge deler vil styrke forbrukernes rettigheter i forhold til dagens situasjon.

Nei til EU har snakket mye om fire dommer som tidligere er kommet fra EF-domstolen og hevder at dommene viser hvordan tjenestedirektivet vil fungere. Men det gjør de ikke. Dommene bygger ikke på tjenestedirektivet, av den enkle grunn at direktivet ennå ikke er trådt i kraft. Tvert imot vil tjenestedirektivet i sterkere grad legge politiske rammer for tolkningsiveren til EF-domstolen, politiske rammer som den europeiske fagbevegelsen har hatt stor innflytelse på.

De opprinnelige forslagene ble møtt med sterk motstand fra europeisk fagbevegelse, som mobiliserte for å få endret vesentlige punkter av direktivforslaget. Etter fagbevegelsens seier i forhandlingene stilnet diskusjonen i EU, og tjenestedirektivet ble uproblematisk vedtatt i 2006. EU-landene arbeider nå med å fjerne unødige handelshindringer for handel med tjenester. Direktivet skal tre i kraft 28. desember 2009.