Vi vil anbefale å lese kommunens Handlingsplan, samt informasjonsskrivene om ART og HelART. Disse dokumentene finner du på www.larvik.kommune.no/art.

Aller først: ART er trening av sosial kompetanse, og foregår i små grupper på ca. seks deltakere og drives av to ART-trenere i en begrenset periode. I HelART arbeider hele skolen med disse emnene: Anerkjennelse, gruppeledelse (hvor relasjonskompetanse er en viktig komponent), skole-hjem samarbeid, regler/konsekvenser, organisering og sosial ferdighetstrening.

Begge metodene er forankret i kommunens ledelse, og har hele tiden hatt støtte i kommunestyret.

Det er opprettet et internasjonalt forskningssamarbeid mellom Universitetet i Agder, Island og Uppsala. Målet med dette samarbeidet er å implementere helART og evaluere effekter av modellen. To skoler er allerede i gang i Arendal, Island og Uppsala står for tur. Det har allerede vært omfattende møtevirksomhet, og den 19. og 20. november treffes partene på Universitetet i Agder for å lage en detaljert fremdriftsplan, her deltar også Larvik. Hit vil også skoler og fagmiljø fra England og Finland som ønsker å delta i samarbeidet komme. Dette har kommet i gang som et resultat av den store interessen Larvik har opplevd rundt arbeidet med HelART de siste årene, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi har hatt svært mange studiebesøk fra inn- og utland og hatt flere bidrag på nasjonale og internasjonale konferanser.

Vi står på solid grunn med formell dekning og faglig forankring da både ART og HelART er godt fundamentert i forskning og sentrale myndigheters føringer for skole og barnehagers forebyggende arbeid og fokus på læringsmiljøet. HelART er helt sammenfallende med de områder.

Utdanningsdirektoratet vil at skolene skal fokusere på, og som forskning vet virker positivt og utviklende for læringsmiljøet, i henhold til opplæringsloven paragraf 9a-3: Klasseledelse, læring av sosial kompetanse relasjonskompetanse, aktivt arbeid mot mobbing, samarbeid mellom hjem og skole, bruk av regler og konsekvenser, involvering av elevene i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø. Dette er tema for et felles nasjonalt tilsyn i 2010, og det er en anerkjennelse at Larvik kommune er invitert til å delta i en prosess med direktoratet rundt dette arbeidet.

I «Forebyggende innsatser i skolen», en rapport skrevet av forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, ble ART et av de «anbefalte tiltak med dokumenterte resultater». I oppsummeringen leser vi at det er behov for å supplere med et helhetlig primærforebyggende og skoleomfattende tiltak. HelART er et slikt skoleomfattende tiltak. Da denne kom i 2006, hadde Larvik allerede arbeidet med helART i 3 år.

I tillegg er helART forankret i sentrale føringer fra departementet gjennom flere stortingsmeldinger, blant annet: 16, 30 og 31, og sosial kompetanse har gjennom kunnskapsløftet fått status som basiskompetanse.

Det helsefremmende arbeidet i helART er faglig forankret gjennom bl. a: «TOPP studien», «Lokal skolestrategi for rusforebygging og helsefremmende arbeid» og «Utvikling av sosialkompetanse».

Gjennom ett års forberedelse med pedagogiske diskusjoner på hver enkelt skole og barnehage arbeider vi med lokal forankring og tilpassing. I dette viktige arbeidet involveres elever og foreldre gjennom å delta i utvelgelse av verdier og regler.

Hvorfor pogen i helART? Først og fremst for å sikre anerkjennelse og verdsetting av alle (pogen er en påminnelse for den voksne og det føres lister). Gjennom å signalisere at barnets handlinger teller og er verdifulle som de er nå, sier vi samtidig at barnet utgjør en positiv forskjell i sine omgivelser. Forskning viser at dette er viktig for utvikling av positiv selvfølelse (Nowicki 2009).

Språksetting: når et barn mottar en pog for for eksempel omsorg eller mot, gjøres barnet til rollemodell for de andre barna. Dette kalles observasjons / modellæring. Slik vil verdier og egenskaper daglig bli vist gjennom mange små eksempler. Denne læringen styrkes når eleven i klasserommet forteller hvorfor han/hun har fått pogen. I dette arbeidet har vi sett at elevene også begynner å se og språksette hverandre, en god måte å lære positivt samspill på. Dersom en voksen klarer å gi 3 pogs pr. dag vil et barn i gjennomsnitt motta én pog på 14. dager, Men det samme barnet kan ha vært observatør til 40 ulike egenskaper / ferdigheter utført av andre elever. Kvalitetssikring av dette arbeidet og resten av modellen er ukentlig tema på team og personalmøter.

Kan man drive med helART uten pog? Ja, men tilbakemeldinger viser at det er vanskelig å få med alle elementene som nevnt over uten denne. Påminnelser og systematikk bidrar i en travel hverdag til å sikre at alle blir sett. Mangler de voksne denne systematikken, er det lett at noen få elever får all oppmerksomhet, mens den uteblir for andre.

Debatten i avisen er viktig, og vi ser klart at foreldremedvirkningen i form av foreldremøter, FAU og SU ikke har vært god nok alle steder. Derfor arbeider vi med flere konkrete forslag for direkte dialog med barnet selv og foresatte vedrørende helART og Pog, bl.a. via konferansetimen. I tillegg til dette har kommunen en avtale med Høgskolen i Akershus om en årlig kontroll rundt alle delene av HelART for å sikre kvalitetskontroll. Dette vil være viktige tiltak i utviklingen og forbedringen av modellen.

Skolen kan være en fantastisk arena for læring av sosial kompetanse, som regnes som en av de viktigste beskyttelsesfaktorer. Den kan derfor være et viktig bidrag til foreldre og foresattes arbeid, for som det gamle ordtaket sier: «Det krever en hel landsby for å oppdra et barn». «Landsbyen» har også et ansvar for at barna opplever verdsetting, anerkjennelse og mestring hver dag - nå.