Noen enkle svar på spørsmål om kongens rolle mht. Grunnloven har medført et massespredd innlegg fra Lars-Arne Høgetveit. Det er åpenbart en forløsning av en del oppdemmet aggresjon mot undertegnede og Human-Etisk Forbund (ØP 3. november).
Det er likevel synd hans tirade mot meg ikke treffer hovedpoenget av det jeg sa.
Foruten å forsvare kongens rett og frihet til å være en kristen, forsøkte jeg i det omtalte intervjuet å minne kongen om at det er de folkevalgte som i vårt demokrati og gjennom vår styreform, bestemmer over Grunnloven.
Kongen er i den heldige situasjon i dag at hans personlige tro samsvarer med den oppgaven Grunnloven gir han. Han er altså overhode for Den norske kirke. Ved å påpeke at kongehuset også i framtiden skal være kristent, binder han sine etterkommere (kommende monarker) og åpner for at religionsfriheten ikke skal gjelde dem. Det er ikke usannsynlig at framtidige monarker kan tenke seg å slutte seg til andre livssyn og livssynssamfunn enn den kongen (og Høgetveit?) slutter opp om. Nyreligiøsiteten er allerede til stede i kongefamilien.
Dessuten er det ikke usannsynlig at de folkevalgte i nær framtid også vil se det som mer i pakt med et moderne demokrati i et pluralistisk samfunn at en monark ikke skal være et overhode for noen livssynssamfunn. Når stat og kirke blir skilt, får vi en hybridordning dersom Kongen fortsatt er overhode for et utvalgt trossamfunn mens staten er skilt fra det. Uansett mener vi det fortsatt vil være klokt om dette forblir de folkevalgtes ansvarsområde og at det er uheldig at en sittende monark legger føringer på dette nokså kontroversielle området.
Vi er glade for at også mange kristne slutter opp om vårt syn på dette, som bl.a. baptistkirken og generalsekretæren i Norges kristne råd.
Høgetveit syn på humanisme og relativisme er noe vrøvl som ikke fortjener noen kommentar. Uansett er det for meg nytt at fellesverdier som vi mener et pluralistisk samfunn bør hvile på, skulle medføre anarki og nedslakting av noen. Er det slik, bør Høgetveit snarest advare både Røde Kors og FN om faren. Der hviler verdigrunnlaget på fellesverdier og menneskerettighetene og ikke på noen utvalgte religioner. Det ser ut til å gå bra.