Høyre ønsker klare retningslinjer for elevene, nært samarbeid med foreldrene, og kompetanseheving av lærerne.

Oppdragelse heter disiplin på latin. Ifølge en rapport fra OECD, sier 40 prosent av elevene i ungdomsskolen at de blir plaget av støy og uro i undervisningstimene. Undersøkelsen viser at norske elever bråker mest i Europa. Dette bekreftes også av elevene gjennom undersøkelsen «Elevinspektørene». Når elevene selv ytrer ønske om at noe må gjøres, må signalet tas, og problemet løses. Høyre ønsker å få ro i Larviks klasserom og skape et bedre miljø, som gir elevene våre rom for læring, og bidrar på veien inn i fremtiden.

Det er ikke første gang norske elever ligger på bunn i den såkalte PISA undersøkelsen, og den rød-grønne regjeringens svar er gratis epler og bananer.

Høyre ønsker klare retningslinjer for elevene, nært samarbeid med foreldrene, og kompetanseheving av lærerne.

Med disiplin menes ikke total underkastelse og selvutslettende lydighet ovenfor en autoritær lærer. Disciplina, eller disiplin, innebærer at voksne formidler grunnleggende etiske verdier til barn og unge. Dette forutsetter at både foreldre og lærere tar ansvar som formidlere, og at de er bevisste på hvilke verdier som bør formidles. Disiplin er rett og slett skikk og bruk.

For lærerne er nøkkelen å være lederen i klasserommet. Høyre i regjering innførte profesjonskunnskap i lærerutdanningen og et eget masterprogram i skoleledelse for å gi lærere og skoleledere bedre forutsetninger for å møte nettopp disse utfordringene. Læreren må også både ha faglig tyngde, evne til å gjøre stoffet interessant og være en tydelig voksen som ikke er redd for verken å stille krav til elevene eller å sette grenser for elevene.

Målet med grensesetting er å sørge for at elevene trives, og dermed at forholdene ligger til rette for at de kan demonstrere mestring og utvikling. Den viktigste forutsetningen for å nå dette målet, er å sørge for at læreren har nettopp den nødvendige autoritet til å lede elevene. Autoritet i seg selv er ikke et mål, men et vesentlig middel for å skape trivsel i klassen og dermed et solid læringsutbytte for hver enkelt elev.

Klasseledelsen må preges av stabilitet, forutsigbarhet, struktur og tydelighet. Når skolehverdagen preges av uro og støy, da stjeles det dyrebar tid fra både elever og lærere. Dette ønsker Larvik Høyre å komme til livs. Læreren skal være lederen i klasserommet, og være et tydelig forbilde for elevene. Læreren må også være utviklings-, lærings- og elevorientert, og tørre å påta seg lederrollen i klasserommet. Planlagt grensesetting, med en modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep som preger flere av dagens klasserom.

Det er viktig at læreren viser at brudd på reglene medfører konsekvenser, og ikke bare gjentatte trusler. Det finnes allerede mange svært gode lærere som ikke har dette problemet i Larvik-skolen, og som for lengst har tilegnet seg kunnskap om hva som fungerer i et klasserom. Denne kunnskapen må vi dele.

Det er fremtiden det gjelder. Ikke bare hvert enkelt barns fremtid, som er viktig i seg selv, men hele Norges fremtid. En fremtid som kunnskapsnasjon står på spill dersom vi ikke klarer å håndtere utfordringene med uro i klasserommene. Høyre ønsker ikke å stå passive på sidelinjen. Det er derfor vi har jobbet med dette i regjering, kommet med forslag i kommunestyret, og vi vil fortsette å jobbe for å gi elevene rom for læring. Derfor sier Larvik Høyre: Disiplin? – Ja takk!