Larvik skal fornye seg, men det betyr ikke at alt som er gammelt skal rives, og vi må prøve å bruke de ressursene vi har på en måte som best ivaretar alles behov på lengre sikt, skriver Brit Hilde Andersen. Larvik kommune har kjøpt gamle gymnaset for å få bedre grunnskolefaciliteter. Bygningen, som har vært god nok for titusener av elever siden 60-tallet, er blitt foreslått revet, og nye lokaler til mangfoldige titalls millioner kroner skal settes opp. Er vi i ferd med å havne i luksusfellen? Utdanning er viktig, og at Larvik kommune vil sikre gode læringsforhold for grunnskoleelever er positivt. Likevel ser det ut som om det har gått litt fort i svingene: Larvik gymnas ble siden 60-tallet bygd ut i flere omganger, og selv om lokalene ikke er de peneste i byen, har de vært gode nok for våre gymnaselever. Det er blitt tatt solide løft i kommunen de siste årene. Kulturhuset er siste høydepunkt på listen. Prosjekter som Tollboden og Thor Heyerdahls barndomshjem har man også investert i. Alle disse innkjøpene kommer Larviks innbyggere til gode, men det hefter også forpliktelser ved slike kjøp: Vedlikeholdskostnader og driftsutgifter vil gjøre solide innhogg i kommunens budsjett. Når kommunen nå har betalt 30 millioner kroner for den flotte eiendommen som tidligere var Larvik gymnas, hadde det vært fint å se at man ikke velger lottomillionærens handlemønster: Noen ganger er det lurt å se nøye på flere alternativer, i stedet for å ile til med «ja, takk, begge deler»! Larvik kommune har vist miljøbevissthet gjennom eksempelvis Miljøfyrtårn og ISO-sertifisering på området, slik at offentlige instanser, innbyggere og bedrifter nå er mer bevisste når det gjelder «bruk-og-kast» og energieffektivitet. Her har vårt distrikt dermed ligget foran andre kommuner, og det kan vi være stolte av. Samtidig er det viktig å tenke helhetlig: God tilgang på finansiering og nye ideer er ikke nok til at miljøaspektet skal vike. Riving av Larvik gymnas betyr at et fullt brukbart bygg, med mange tusen tonn betong, glass, ventilasjonssystemer, isolasjon og elektriske installasjoner må fraktes til søppeldynga. Vel kan et nytt bygg muligens være noe bedre isolert, men det kommer til å ta svært mange år før miljøregnskapet går i pluss, når man tar i betraktning CO2-utslipp knyttet til frakt av bygningsrester og produksjon av nye materialer. Look to Larvik, var for noen år siden en litt dårlig vits, men med alle de nye initiativene som er blitt igangsatt, er det i dag realitet: Mange følger med på det som skjer i Larvik, fordi mye nytt og spennende er på gang. Det er blitt moderne å minimere forbruk og utslipp, og i den forbindelsen bør vi også se utviklingen av eiendommen Larvik gymnas. Hva om en mindre del av rivings- og nybyggingsbudsjettet heller brukes til å pusse opp og energieffektivisere eksisterende skolebygg? Da kan kommunen spare et stort antall millioner kroner, som vil gi mer handlingsrom og bedre økonomi totalt sett, samtidig som miljøregnskapet til Larvik vil se langt bedre ut. Penger vokser ikke på trær i Bøkebyen, det er det viktig å huske selv i tider hvor alle piler peker opp og fram. Luksusfellen er farlig, og noen ganger kan det være smart å gjenta Larviks seks verdier: Kulturhistorie, nærhet, naturlig, energikilde, livskvalitet og under forandring. Larvik skal fornye seg, men det betyr ikke at alt som er gammelt skal rives, og vi må prøve å bruke de ressursene vi har på en måte som best ivaretar alles behov på lengre sikt. Da kan det være lurt å ta et pust i bakken, og se på alle alternativer før nye beslutninger tas.