Ingen kommune kan basere seg på en arealplanlegging som i sin karakter er konfliktskapende i stedet for avklarende. Det bør derfor være en rimelig forventning til at det politiske miljø nå nullstiller prosessen, skriver Einar Gaustad i denne kommentaren. Kommentar Det synes å være en bred enighet om at det foregående tiåret var en god vekstperiode for Larvik-samfunnet. Med et voksende kollektivt selvbilde, vekst innenfor næringsliv og etablering av nye samfunnsarenaer som kulturhus, videregående skole, arenaen m.m. Og det må være naturlig å forankre en videre samfunnsutvikling for Larvik i denne utviklingen. Samtidig er det klokt å minne om at også for de andre kommunene rundt Oslofjorden har det vært en positiv utvikling etter tusenårsskiftet. Hovedårsakene til denne utvikingen er de samme for alle kommunene og Larvik. Gode globale konjunkturer i kombinasjon med en betydelig styrking av kommunenes økonomiske driftsgrunnlag. Selv om den globale økonomien fikk en kraftig oppbremsing de foregående år har dette bare i begrenset grad slått negativt ut for kommunenes drift. På denne bakgrunn skulle en kunne forvente at rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealplan vil være politiske verktøy for ytterligere å fundamentere utviklingen av Larvik-samfunnet. Så langt synes det imidlertid som om det politiske ikke er i stand til å forme et enhetlig tilsvar til spørsmålet om hva skal være de overordnede føringer for utviklingen av Larvik. I stedet for å male det store bildet for Larvik har vi fått en fragmentert behandling av kommuneplanen, som er det planinstrument som politikerne er gitt for å legge føringer for lokalsamfunnets utvikling i generasjonsperspektiv. Samfunnsdelen, som ble vedtatt av kommunestyret før jul, fremstår i beste fall som en ufullstendig arbeidsbok uten visjoner for morgendagen. Mens arealplanen, som nå er ute til høring, synes mer å fremstå som et resultat av innbyrdes strid og holmgang, enn som et omforent og kraftfullt styringsredskap for langsiktig bærekraftig utvikling. Dette er bekymringsfullt, da erfaringen viser at de kommunene hvor en lykkes med å utvikle politisk konsensus omkring valg av utviklingsretninger og ambisjoner over tid også er de kommunene som evner å ivareta rollen som samfunnsbygger. Utviklingen av ethvert lokalsamfunn er et politisk ansvar, og velgerne må derfor kunne forvente at prosesser knyttet til strategiske valg får en politisk behandling som sikrer nettopp dette. Det som en har erfart den senere tid ved spørsmålet om sammenslåing av Rødbøl og Bommestad skoler, og utleggelsen av forslaget til ny arealplan til offentlig ettersyn har dokumentert at det på kritiske områder er ulikhet i vurderinger mellom berørte velger og det politiske flertall. Et forslag til arealplan som fortsatt i siste høringsrunde blir møtt med en lang rekke kritiske innsigelser fra høringsinstansene, er ingen tillitserklæring til kommunens evne til å forvalte egen utvikling i tråd med nasjonale felles spilleregler. At det endelig vedtak vedrørende Bommestad ble enstemmig i kommunestyret fremstår som overraskende og ulogisk, og tyder både et politisk behov for gjensidig støtte og ivaretakelse i møte med velgerne. Forskjellen mellom suksess og fiasko er ofte ikke stor. Det kan være nok å minne om at forslaget om flytting av ferja fra indre havn innen 2009 ble møtt med betydelig politisk skepsis når denne tanken rundt årtusenskiftet ble fremmet av Jon Fonkalsrud, som plandirektør. I dag fremstår dette tiltaket som en suksess for byen, Larvik havn og Color Line. Ideen bak «Branding Larvik» ble reddet av Reidar Bergene Holm på overtid etter at konseptet hadde blitt avvist i første runde. Leie av Tollboden, som nå er kjøpt av kommunen, for videre fremleie til Høgskolen i Vestfold, ble vedtatt med fem mot fire stemmer i formannskapet sommeren 2004. Et positivt element i utviklingen de seneste åra er at næringsliv og private eiendomsutviklere har tatt et klart medansvar for å bidra til å snu utviklingen for Larvik. Skal denne utviklingen fortsette krever dette langsiktighet og forutsigbarhet fra kommunen som planmyndighet. Ingen kommune kan basere seg på en arealplanlegging som i sin karakter er konfliktskapende i stedet for avklarende. Det bør derfor være en rimelig forventning til at det politiske miljø nå nullstiller prosessen. Og at det inviteres inn til en dugnad med en felles politisk innsats for å utvikle et målbilde av Larvik inn i fremtida som flest mulig kan stille seg bak og bidra til å realisere. Alternativet er i sin tid beskrevet av George Harrison i teksten til «Any Road»; «And if you don’t know where you’re going Any road will take you there»