Kommuneplanens arealdel er igjen gjenstand for diskusjoner og uenigheter. Etter litt rolige måneder siden forrige runde sist høst, og få uker før høringsfristen for den reviderte planen går ut, uttrykte kommunens plansjef Hege Eick og Link-leder Jørgen Johansen for et par uker siden både frustrasjon og sterk uenighet rundt sentrale deler av planen, særlig når det gjelder handel og visjoner for satsingen på fjordbyen Larvik.

Denne uken ble det så klart at Vestfold fylkeskommune igjen varsler betydelige innsigelser. Som de gjorde etter første gangs behandling i Larvik kommuneplanutvalg. I høst ble planen sendt i retur, nå kom innsigelsene i bøtter og spann. Selv om det er gjort justeringer, er det varslet hele 20 innsigelser i innstillingen foran den politiske behandlingen i Hovedutvalget for plan og areal i fylket førstkommende onsdag. Begrunnelsen for mange av disse er som sist, for mange brudd med regionale og nasjonale føringer.

Plansjefens utspill ble fulgt opp med en kanonsalve fra Frps førstekanonskyter Per Manvik om påstått illojalitet fra rådmannen siden kommunens plansjef tillot seg å mene noe om innholdet på det som er et politisk flertallsvedtak.

Det er godt mulig kommunens plansjef tråkker ørlite over streken når det gjelder lojaliteten overfor politisk fattede vedtak når hun kritiserer planens påståtte farer for sentrumshandelen. For det er viktig at administrasjonen forholder seg lojale til fattede beslutninger, uansett hvor uenige de kan være.

Men her snakker vi om en høringsperiode der det nettopp er viktig å få vektige innspill før endelig plan for fremtidens Larvik vedtas. Istedenfor kritikk bør plansjefen derfor få ros for å vise både initiativ og glød i den viktige jobben hun har. Larvik kommune trenger sterke personer og stemmer ikke bare blant politikerne, men også i administrasjonen. Personer som vil og tør ta steget ut i det offentlige rom, og i så måte er Hege Eicks utspill et eksempel til etterlengtet etterfølgelse, ikke til kritikk.

Langt mer alvorlig er det imidlertid at den politiske behandlingen igjen får strykkarakter av fylkeskommunens administrasjon.

Særdeles ille er det at det ikke kom noe ut av de fem samhandlingsmøtene som faktisk er holdt etter at prosessen kjørte i grøfta sist høst. Det er tydelig frustrasjon i ordene til fylkeskommunens saksbehandler, Torstein Kiil, når han skriver: «De regionale myndigheters “signaler” som ble framlagt på møte 5. februar har dermed hatt minimal innvirkning på forslaget som nå er utlagt til offentlig ettersyn» og videre «Samhandlingsmøtene må en dermed kunne konkludere med ikke fikk den positive effekt som forutsatt ved oppstarten..»

Det er helt legitimt at politikere, også lokale, er rivende uenige med hva sentralt vedtatte retningslinjer sier, og endog jobber med å endre disse. Det som imidlertid blir galt, og som har kommet smertelig til syne i denne saken, er når det ikke tas hensyn til føringene, og man velger ikke bare å mene, men også utøve at man selv vet best.

Når disse føringene ikke har sunket inn i tilstrekkelig grad etter fem møter med dem som skal klargjøre, er det ett av to som har skjedd. Enten at budskapet ikke er blitt forstått, eller at man ikke vil forstå. Det første er ille, men det andre er enda verre. Dessverre tror jeg at det er lokal stahet og tro på at man selv vet best som er hovedårsaken. Som ansvarlige politikere er det viktig at det jobbes innenfor de rammene som er trukket opp, herunder sentrale og regionale føringer. Resultatet hvis så ikke gjøres ser vi nå. En svært viktig plan som skal være til hjelp for å styre byens utvikling sendes fram og tilbake, verdifull tid og garantert mange penger brukes på ekstrarunder og verst av alt, styringsverktøyet, kommuneplanen uteblir.

Dette skaper nå uro og frustrasjon inn i de fleste partier. Arbeiderpartiet og Venstre har gått sammen om å kreve et formannskapsmøte. Det er berammet til 22. mars.

Nå går imidlertid saken mot en løsning. Høyre har innsett at det er riktig å tilpasse seg etter det som er realiteter og føringer. Presset har utvilsomt vært sterkt på partiet de siste dagene, og siden Frp ikke overraskende viser liten vilje til endring, har ordførerens eget parti fått ballen knallhardt i fanget. Verken politikere, næringsliv, utbyggere og andre aktører kan leve med at det blir en ny utsettelse, og da må noen endre standpunkt i viktige saker. Det har Høyre skjønt, og handlet deretter.

I denne saken må noen ville spise og svelge kameler for i det hele tatt å få maten på bordet, men selv seigt kjøtt kan bli godt hvis man bare innser at det ikke kan stekes som biff. Derfor må føringer følges og ikke brytes for å få kommuneplanens arealdel riktig tilberedt.