Etter å ha lest innlegg i ØP fra Tore Tønder og Foreningen våre rovdyr v/ Øyvind Kristiansen ser jeg at det trengs en del faktiske opplysninger om forvaltning av gaupe og gaupejakt.

Norge er inndelt i rovviltregioner som styres av ei politisk valgt Rovviltnemd. Vestfold tilhører Region 2 som i tillegg omfatter mesteparten av Buskerud, samt Telemark og Aust-Agder. Regionene er videre delt i jaktområder. Vestfold, østre Telemark og nedre Buskerud tilhører jaktområde 2f. Antall årlige ynglinger og drepte beitedyr, vesentlig sau, er forutsetninger for å få kvotejakt på gaupe. Ifølge rovviltforliket i Stortinget 2004 skal det i vår region være minimum 12 årlige ynglinger. I 2009 ble det dokumentert 19 ynglinger, men antallet er antakelig større. Kvotene ble på dette grunnlaget fastsatt til totalt 28 dyr, derav 10 voksne hunndyr. 24 stk. ble fordelt på jaktområdene før jakten begynte, først og fremst etter hvor mye sau som ble tatt av gaupe i 2009. De fire siste ble fordelt etter hvert.

For å få mer fakta om gaupebestand og atferd er det satt i gang et prosjekt med merking av gaupe med GPS-sender. I Region 2 er det hittil merket 23 gauper. Gaupene mister senderen etter ca. 1 år. De merkede gaupene blir fulgt opp, særlig i beitesesongen, for bl. a. å finne ut hva slags byttedyr som blir tatt. Silje som ble merket i 2008 tok ingen sauer, mens Katrine merket 2009 tok en del sau. Disse gaupene blir for det meste fanget i bås.

Gaupebestanden i regionen har de to-tre siste årene vært historisk høy. De siste tre år er det felt eller omkommet på andre måter ca. 100 gauper i Region 2. Etter hva forskning viser tar hver gaupe ca. 1 stort byttedyr pr. uke (rådyr, sau, hjort) så det blir noen tusen liv spart i løpet av siste tre år.

Gaupejakt er naturvern i praksis.

Gaupejakta varer fra 1. februar til 31. mars. De vanligste metodene for gaupejakt er bås eller posteringsjakt med eller uten bikkje. Ved båsjakt brukes en stor kasse med fallemmer. Ved posteringsjakt er det helt nødvendig med sporsnø. Sporene blir ofte funnet i en skogsbilvei. Deretter gås det en ring rundt et større eller mindre område. Dette er en svært slitsom jobb med mye løssnø som det som det har vært i år. Hvis det ikke er funnet utspor fra ringen blir postene satt ut. Gaupa hører svært godt, så jegerne må sitte helt stille. Det kan være en svært kald fornøyelse å sitte stille i som oftest flere timer i kanskje 20 kuldegrader, etter å ha gått seg svett i løssnøen på vei til post. Når postene er på plass slippes bikkjene på sporet. Hvis bikkjene finner gaupa blir det los og kanskje felling, men ofte lurer gaupa seg forbi postene. Det er som regel behov for mange poster, men heldigvis har interessen for gaupejakten blitt stor etter hvert. At noen damer har blitt med, er veldig bra.

Årets gaupejakt ble stoppet fredag 26. februar. Da var hunndyrkvoten på 10 gauper felt. Totalt i Region 2 ble det felt 27 dyr + 1 med reveskabb. I jaktområde 2f ble det felt fem dyr, derav tre i Kjose. Jegere og administrasjon har gjennomført gaupejakten 2010 på en utmerket måte!

Foreningen Våre Rovdyr kritiserer bruk av bikkje på gaupejakt, men bikkja har vært benyttet til hjelp for oss mennesker i minst 10 000 år, så selvfølgelig også til gaupejakt. Andre hjelpemidler som radio og mobiltelefon blir selvfølgelig også brukt.

Det er en fordel å sette seg inn i en sak før en skriver et leserinnlegg i en avis, særlig når en undertegner på vegne av en organisasjon. Jeg tar det som bevis på at Foreningen Våre Rovdyr mangler saklige argumenter mot gaupejakt.

Dersom noen ønsker mer informasjon om rovdyr finnes det på www.rovdyr.org. som er hjemmesidene til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk.