I ØP 7. juni har Karin Gustavsen et innlegg hvor hun kritiserer tidligere utredninger om virkningen av boplikt. Det kan se ut som hun mener at boplikt har en positiv virkning for å styrke bosetningen.

Problemet for Karin Gustavsen og andre boplikttilhengere er at det i vårt land ikke finnes et eneste forskningsprosjekt som dokumenterer at boplikten har noen positiv virkning for å styrke bosetningen. I våre utredninger ved Universitetet for miljø og biovitenskap har vi ikke fått støtte for hypotesen om at boplikt har positiv virkning på bosetningen. Det gjelder både for den personlige boplikten i landbruket og for boplikt for helårsboliger.

Bygdeforskning i Trondheim har ved nyere data sett på virkning av boplikt for helårsboliger og kommet til det samme resultatet. Bygdeforskning har heller ikke data hvor de har støtte for en hypotese om at boplikten i landbruket fører til mer bosetning.

Etter min oppfatning bør vi være glad for at utredningene ikke kan påvise at boplikten virker. Den politiske støtten for boplikten avtar og boplikten vil forsvinne med tiden. Det er allerede 10 kommuner i landet som har fjernet boplikten. Boplikt i landbruket og for helårsboliger har flere uheldige sidevirkninger, offentlig tvang, økonomiske tap og redusert velferd for enkeltpersoner og for hele familien. I et lokalsamfunn med boplikt blir det sosiale miljøet ofte ødelagt med angiveri og krangel.

Dette at det ikke finnes noen dokumentasjon om at boplikten virker er et problem for myndighetene. I henhold til EØS-avtalen og EUs regelverk er det ikke anledning til å nytte virkemidler som en ikke kan dokumentere at har positiv virkning for å oppnå det som er hensikten. Jeg er helt overbevist om at forskere som Gustavsen og andre har svært gode muligheter til å få nesten ubegrenset med forskningsmidler dersom de kan klare å utarbeide en forskningssøknad hvor de kan sannsynliggjøre at de vil få støtte for en hypotese om at boplikt har hatt en positiv virkning på bosetningen. Men en slik søknad om forskningsmidler er det lite som tyder på at Gustavsen kan klare å lage. Det hjelper lite å kritisere tidligere utredninger som viser resultater som hun ikke liker.

Når Gustavsen innbiller seg at boplikten kan virke i mindre lokalsamfunn innenfor den enkelte kommune kan det tyde på at hun ikke har forstått hvorfor boplikten ikke virker. En viktig årsak til at boplikt ikke har virket for helårsboligene er den såkalte «slektsparagrafen» som gjør at familiene kan beholde boligene som fritidsbolig så lenge de ønsker.

Boplikten med «slektskapsparagraf» gir familien anledning til å nytte helårsboligene som fritidsbolig så lenge de ønsker, og med boplikt i kommunen blir det som regel mye billigere for familiene å beholde boligen som fritidsbolig. For å rette på dette er loven blitt endret. Den enkelte kommune med boplikt, kan nå selv avgjøre om den vil ha «slektsskapsparagraf» eller ikke.

Kommunene har fått valgmuligheter som for kommunepolitikere har vist seg å være svært vanskelige. Mange politikere vet ikke hva de skal velge. De er usikre på hvor de har velgerne og kommunevalget som kommer er det viktigste for dem.