Under overskriften «Blokaden av Gaza» gir Olav Nordheim på vegne av Larvik Senterparti uttrykk for sitt syn på den israelske bordingen av flotiljen på vei til Gaza samt andre sider ved staten Israels opptreden, ØP 18. juni. I en sum representerer dette synspunkter som er velkjent blant sosialister av ulik farge. At Senterpartiet kjenner seg hjemme i en slik sammenheng er for meg et uttrykk for den radikalisering som har foregått under Anne Enger Lahnstein, Åslaug Haga og Liv Signe Navarsetes lederskap. Så er det et av vårt samfunns gode sider at vi får lov til å hevde våre synspunkter i full åpenhet der respekten skal gå begge veier.

Sannheten er som kjent det første offer i en krig. Usannheter og vrengebilder har i mange år hørt med til dagens orden i nyhetsdekningen fra Midtøsten. I sin målbevisste kamp for å tegne et fiendebilde av Israel har majoriteten av media mer og mer gått i allianse med halvsannheter og løgn.

Gjennom flere tiår har det rast en mediekrig mot Israel over hele den vestlige verden. Gjennom ensidighet og fortegnelse av virkeligheten har en arbeidet for å vende opinionen mot Israel. Denne nyhetsformidling har vi måttet lære oss å leve med. Nyhetsformidling med et objektivt sikte der mottakeren selv skal gjøre seg opp en mening gjelder ikke for dette konfliktområde. Skulle virkeligheten ikke passe inn i det bildet en ønsker å tegne, tier en heller om virkeligheten.

Norske mediers dekning av Israels bording av skipene som gikk under betegnelsen «Flotilla» er et godt eksempel på løgnaktig ensidighet. Mediene tegnet raskt et bilde av fredselskende aktivister som blir angrepet av israelske marinesoldater. Den som vil se hva som skjedde bør se de videoer som IDF har lagt ut. Væpnet med jernstenger, køller og kniver angriper aktivistene om bord soldatene som firer seg ned på dekk,- med begge hender om tauet er en selvsagt svært sårbar. Snart var da også tre bevisstløse p.g.a. kraniebrudd, to hadde skuddsår og fem andre var skadet og ute av stand til å forsvare seg. At det var nødvendig for soldatene å benytte sine tjenestepistoler for å få kontroll over situasjonen er å beklage. Aksjonen er blitt utsatt for kritikk i Israel og granskingskommisjonen peker på at det ble gjort feil, bl.a. var etterretningsarbeidet for dårlig, en var ikke klar over at dette ikke var fredelige aktivister,- dermed kom situasjonen ut av kontroll.

Fordømmelsen lot ikke vente på seg. Før det fantes nøktern informasjon lot norske politikere på venstresiden med statsminister og utenriksminister i spissen sin vrede få utløp. Med norske medier som heiagjeng kom det opp forslag alt fra diplomatisk press til oljefond skulle brukes for å tvinge Israel til å heve blokaden av Gaza.

Snart begynte det imidlertid å komme fram et bilde som viste at mediene ikke hadde fortalt sannheten,- et bilde som på ingen måte ble toneangivende i norske medier. Reuter måtte innrømme at de endog hadde forfalsket et bilde for å sverte de israelske soldatene,- det er dessverre ikke første gang.

«Ship to Gaza» ble ifølge militærhistorikeren Max Boot organisert av den tyrkiske gruppen Insani Yardim Vakfi, IHH. Den beskriver seg selv som en humanitær organisasjon. Men det Danske Institutt for internasjonale studier har dokumentert forbindelser mellom IHH og jihadistiske terrornettverk, deriblant Al-Qaida. Andre deltakere kom fra det egyptiske Muslim brotherhood. Den arabiske TV-kanalen Al Jazeera viste i en reportasje dagen før konfrontasjonen hvordan aktivistene på båten sang islamske krigssanger som oppfordret til mord på jøder. De intervjuet en kvinne som sa: «Vi kommer til å oppnå ett av våre to lykkelige mål: enten martyriet for Allah eller Gaza». Hvis det var om å gjøre for konvoien å overlevere humanitær hjelp, hvorfor tok en ikke imot tilbudet fra israelerne om å gå inn til Asjdod for inspeksjon og omlasting?

Konflikten i Midtøsten er tragisk for alle som berøres av den. Araberne i Gaza har gjennom årtier hatt et lederskap der korrupsjon og løgn er påfallende egenskaper - Arafat er et sorgens eksempel i så henseende. Av bistandsmidler bygde Arafat opp en stor personlig formue,- midler som var beregnet på araberne bosatt i Gaza. Bedre ble det ikke da Fatah måtte vike plass for Hamas,- et terrorregime der menneskers rettssikkerhet er fraværende.

Kampen som pågår i Midtøsten er en kamp om Israels eksistens og overlevelse. Behovet for å sjekke ut hva konvoien til Gaza hadde med seg er fra et sikkerhetssynspunkt helt legitimt; i januar 2003 oppbrakte Israelsk marine «Karine A» i Middelhavet - så vidt jeg husker i internasjonalt farvann - fullastet med raketter, sprengstoff, ammunisjon osv. som skulle overtas av PLO og avsenderen var Iran. Israelsk etterretning hadde fulgt skipet fra Iran.

Til tross for de massive bølger av krig og terror som har rammet denne nasjonen, har de opprettholdt en rettsstat med grunnleggende demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettigheter. Israel er i dag den eneste staten i Midtøsten hvor en araber kan nyte godt av et demokrati med ytringsfrihet, trosfrihet og pressefrihet.

Til dere som kritiserer Israel har jeg et spørsmål: Hvorfor er dere helt tause når det gjelder de groteske overgrep som begås mot enkeltmennesker under Hamas styre i Gaza, under Ahmadinejad i Iran, i Saudi- Arabia: steining, pisking, henging, halshogging,- fravær av de mest elementære menneskerettigheter,- også mot kvinner i regionen?

Jeg kan ikke i ett og alt forsvare Israels atferd, men en grunnleggende forutsetning for å forstå er at kunnskapsgrunnlaget er til å stole på. Den som har behov for å balansere norske mediers dekning fra Midtøsten anbefales å lese nettavisen Debka.com,- den har en utrolig kildetilgang fra konfliktområder verden over. Hvis du spør den jevne israeler hva han frykter mest for framtiden vil svært mange svare: løgnene og demoniseringen av landet,- ikke Hamas eller Hizbollah. Et menneskes liv kan ikke graderes - om det er en araber som blir drept på Mavi Marmara, en araber i Gaza, en israeler eller de mer enn 15000 vergeløse barn som drepes ved norske sykehus hvert år,- de har alle det samme ukrenkelige menneskeverd.