Hva koster ART?

Kanskje har HelART noe for seg, og kanskje har det mer for seg, men det må være mulig å stille kritiske spørsmål til lite dokumenterte metoder som det brukes masse tid og penger på, uten at det blir kalt sjikanerende, skriver Venstres Trond Kvasjord.

Publisert 23.08.2010 kl 22:00 Oppdatert 24.08.2010 kl 08:05

Tips en venn på e-post:


Kommentar

Gundersen og Svartdal gir i sitt innlegg 23. august meg rett i at HelART ikke er godt nok dokumentert. De kaller det mitt hovedpoeng og det er det. Hovedpoenget var å vise at alle barn i Larvik utsettes for et pedagogisk eksperiment som ikke er dokumentert. Og ikke bare det, denne satsingen koster masse penger, tid og ressurser.

Larvik kommune bruker 15.000 kroner mindre per elev sammenliknet med resten av landet. Likevel tar kommunen seg råd til å ansette ni personer til å jobbe med ART og HelART. Over 600 personer har vært på ART-trenerkurs i Larvik i følge kommunens nettsider. Kurset varer i ca åtte dager. Gjennomføringen av kurset er en av oppgavene til de ni i ART-Larvik, men nå er kanskje ikke ni personer nok.

I Handlingsplanen for ART og HelART står det i en kommentar til antall ansatte at «Etterspørselen etter HelART i barnehagene er likevel større enn dagens kapasitet». Hvor mange flere må ansettes nå som barnehagene skal med i HelART? Hvor mange flere må sendes på kurs, og hvor skal pengene hentes fra? Skal Larvik bruke enda mindre penger på undervisning?

En ting er rene penger, men hva med tidsbruken? Vi kan begynne i klasserommet hvor plastbrikker (pogs) skal deles ut jevnlig. På slutten av timen eller på slutten av dagen skal hver elev som har fått pogs gå fram foran resten av klassen og si ting som «jeg fikk pogen fordi jeg ikke bråkte» eller «jeg fikk pogen fordi jeg var snill med Ole» osv. Siden alle elever skal få like mange pogs så kan det jo ta sin tid. Læreren er blitt instruert i å krysse av for hver elev som får pogs. Han må også føre regnskap slik at alle får like mange pogs i løpet av et år.

HelART er selvsagt tema på diverse planleggingsdager, team- og personalmøter. Tre av fire lærere i Norge mener pålagte møter er den største tidstyven i følge en rapport fra Tidsbruksutvalget. Flertallet av lærerne mener i samme undersøkelse at de bruker for mye tid på planlegging og rapportering. HelART er i alle fall ikke med på rette på dette.

Hver skole har flere såkalte skolegARTnere. De har ansvar for å utforme årshjul, regler, konsekvensmatrise (for regelbrudd), observasjonsskjema, avtaleskjema, konfliktlogg, pogsmarker- inger, timeplanfeste ferdighetstrening, fastsettelse av egenskaper, ferdigheter og leker i forbindelse med HelART m.m. Dessuten skal de passe på at skolen har nok pogs, pogsrør og plakater. SkolegARTnerne skal passe på at lærerne bruker nok tid i klasserommene på ferdighetstrening og har ansvar for å rapportere tilbake til de ansatte ART-veilederne.

Tenk hva alle pengene og all tiden som brukes på HelART alternativt kunne vært brukt på? Mer tid på undervisning, mer tid til faglig oppdatering eller etterutdanning. HelART stjeler tid fra dette. Og hva med de som virkelig faller utenfor? De som virkelig trenger oppfølging og som kanskje ikke har foreldre med ressurser til å hjelpe seg. Er det ikke dem vi burde fokusere spesielle ressurser på, ikke det store flertallet som ikke sliter med adferdsproblemer. Det er mulig at HelART er en modell som skal løse alle skolens og barnas problemer, men er det ikke dristig å satse alt på et kort? Særlig når det ikke er dokumentert at kortet har en effekt.

Til slutt vil jeg kommentere Gundersen og Svartdal sin påstand om jeg har skrevet et sjikanerende innlegg. Er det min påstand om at HelART ikke er godt nok dokumentert som er sjikanerende? Det er i så fall litt underlig siden de jo går god for påstanden. Rett nok viser de til uferdig (og derfor uangripelig) forskning på HelART og «ferdig» forskning på ART. Jeg skjønner ikke at forskning på ART, som er beregnet på to-tre prosent av barna, beviser at et adferdsprogram for 100 prosent av våre barn virker. Her er det altså snakk om uenighet. Det er vel ikke sjikanerende?

Kanskje er det faktaopplysningen om at HelART-grunnleggerne ikke har forskerbakgrunn som er sjikanerende? Hvordan kan slike faktaopplysninger være sjikanerende? Domben og Sollid er både dyktige og engasjerte mennesker som ønsker å gjøre mye bra for Larvik, men jeg tror også dyktige og engasjerte mennesker bør tåle kritiske spørsmål. Kanskje har HelART noe for seg og kanskje har det mer for seg, men det må være mulig å stille kritiske spørsmål til lite dokumenterte metoder som det brukes masse tid og penger på, uten at det blir kalt sjikanerende.

...

– Barnet kan bli knust

BIL – Jeg trodde ikke mine egne øyne, og måtte klype meg i armen for å kjenne om jeg var ved mine fulle fem. Les mer

(Foto: Peder Torp Mathisen)

Avviser ikke Larvik

Larvik håndballklubb Kristine Lunde-Borgersen er fortsatt ikke avvisende til Larvik-spill. Les mer


Tips oss

Telefon: 800 82 000
SMS: OPTIPS til 2005
MMS: OPTIPS til 2005
E-post: nettavisa@op.no

Kontakt oss

Telefon: 33 16 30 00
Besøksadresse: Fritzøe Brygge, Stavernsveien 1
Postadresse: Postboks 5, 3285 Larvik
Telefaks: 33 16 30 01 (redaksjonen)

Redaksjonen

Ansv. red. (konst) Terje Svendsen, adm. dir. Håvard T. Heimdal
Redaktør: Per Marvin Tennum
Kanalsjef: Bjørn-Tore Sandbrekkene

Nettavisen OP.no

Dette nettsted er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten , og på norske mediers etiske normer slik de er uttrykt i Vær-Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.