Niels Torp, byteoretikeren Richard Florida og senere en åpen internasjonal idé arkitektkonkurranse i 2008, som til tross for rundt 200 utsendte programmer, resulterte i bare et tjuetall prosjekter for juryering. (Kfr. Norske Ark.Konk.nr 422)

På forsommeren ga Peter Butenschøn sine synspunkter i en intervjuserie. Nylig har han også i en glimrende kronikk påpekt en ressurssløsing med eksisterende nasjonale kulturbygg som nå skal erstattes uten at det verken finnes videre bruksplaner for dem og derfor heller ikke en blek antydning av ombyggingskostnader. Situasjonen kan overføres til anlegg som trolig enkelte også mener er gått ut på dato.

Eksisterende trappeanlegg mellom Bøkkerfjellet og Fjellveien ble trolig anlagt på 40-tallet. Jeg har i alle fall selv et livlig etterkrigs minne fra en saluttering da batteriet var plassert på pynten med små bronsekanoner.

Trappa består av drøyt 80 trinn, de første 16 til avsats er i plasstøpt betong, resten forsetter som finhugget steintrapp med opptrinn/inntrinn ca 18/29 cm i 100 cm bredde uten skader eller setninger. Problemet er at vedlikeholdet av rekkverket er fullstendig forsømt. Dette er ensidig med håndløper, dels festet i fjellside og dels på stolper, her åpent med midtspile. Men beklageligvis har håndløperen enten rustet bort eller rekkverk mangler helt for en fjerdedel av trappeløpet (!). Stigningsforholdet er vel i tøffeste laget for en utvendig trapp der midtpartiet på rundt 55 trinn glatt kunne ha hatt ytterligere to avsatser i samsvar med skolelærdom og boka for sikkerhet mot fall. I fjellanlegg med rørgater eller skråheiser har servicetrapper ofte tverrstilte halvbarrierer vekselvis som sikring.

Trappens lengde var ikke enestående i området. De eldste av oss husker faktisk atkomsten til utestedet restaurant ”Villa Farris” med en sleip tretrapp fra Fjellveien på rundt c + 17.50 ned til gårdsplassen på c + 10.00 (Nivåer fra et situasjonskart fra -75, L. bygn. råd nr. 17/76). Hadde ikke det trofaste klientell av såkalte «farris-ere» blitt edrue av kveldens regning, kunne trappa i seg selv vært skjære promilletesten !

I dag er det to etablerte krysningspunkter med jernbanen mot Sanden: ved «Bommane» i plan og lyskrysset mot undergangen ved Farrisfabrikken. I dag går det også en mur fra fabrikken nedover Fjellveien som overtas av et enkelt, åpent rekkverk, såpass åpent at et tilsynelatende behov har etablert en kort snarvei ned skråningen bak Dr. I. C. Holms bauta til fortauet. Nivåforskjellen er trolig en fire fem og avstanden bort til undergangen rundt 120 m.

Hva med å oppruste eksisterende trapp med fornyet rekkverk i riktig høyde og så fortsette videre nedover mot Storgata/Møllegata. Mens vi fortsatt venter på både en avklaring og finansiering av en endelig og mer teknisk løsning, trolig bro eller tunnel kombinert med heis, kan en relativt enkelt bygge videre på noe som uansett kan bli en av mange alternative forbindelser. Både administrasjonen og politiske beslutningstakerne bør vurdere dette seriøst. Bøkkerfjellet har i år fått en enhetlig og fin beplantning, er testet ut som allsangarena med fjordutsikt som en ny attraksjon, mens trappa som atkomst er dels overgrodd og direkte lurvete. Synd, siden dette var en av barndommens mange fine snarveier.

Jeg ønsker alle gode krefter lykke til.