helART –er det navnet som forvirrer? I ØP forrige lørdag og mandag leser vi to nye innlegg rundt helART i Larvik. Begge forfatterne påstår at helART ikke er forskningsbasert. Er dette riktig?

Utdanningsdirektoratet definerer «forskningsbasert» ved at « den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller basert på forskning, og at den er relatert til pedagogisk praksis».

Dette er nettopp hva vi har gjort i Larvik.

Pedagogisk praksis, eksempelvis slik den gjennomføres i helART, behøver ikke selv være dokumentert gjennom forskning; det sentrale er altså at elementene i denne praksisen er basert på forskning.

Debatten så langt har ikke skilt mellom ART og helART.

Det er viktig å skille her: helART er ikke ART, og helART er heller ikke et eksperiment der ART (gruppemetodikken) prøves på alle.

helART er rett og slett navnet på tilnærmingen vi i Larvik arbeider ut fra. helART baseres på noen av prinsippene ART bygger på, men omfatter mye mer.

De elementene helART har felles med ART, og også de elementene som helART ikke har felles med ART, er alle forskningsbasert.

Våren 2010 ble vi invitert av opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til å blant annet legge fram helART på deres årlige internseminar.

Det er disse som har det overordnede ansvaret for det 13-årige utdanningsløpet fra grunnskolen til og med videregående opplæring.

Departementet hadde på forhånd tilgang til informasjon om hvordan Larvik kommune arbeider. Gjennomgangstonen etter innlegget var hvordan departementet kunne stimulere til flere prosjekter à la Larviks, og hvordan man kunne legge til rette for at kommuner som Larvik fortsetter å arbeide med tiltak som forskning peker ut som sentrale.

Hva er så helART? Fokus er målrettet arbeid med viktige aktiviteter og funksjoner i skolen: Læreren som leder, relasjoner mellom elev og lærer, relasjoner mellom elever, samarbeid mellom hjem og skole, regler i skolen, sosial kompetanse og mobbing, involvering av elever i arbeidet med læringsmiljøet, forventninger til elevene, og ledelse.

Ingen av disse punktene er spesielt radikale, og alle omtales i «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø» (Utdanningsdirektoratet).

Det er faktisk slik at det er disse punktene departement og direktorat vil at norsk skole skal arbeide med.

Slik sett er derfor helART en praksis som er helt i tråd med myndighetenes anvisninger. Og disse anvisningene har igjen forskningsmessig dekning.

I forbindelse med den pågående debatten har vi fått tillatelse til å publisere noen foreløpige funn fra universitetet i Agder sin uavhengige forskning på helART.

Studien er gjort over to år og er basert på 50 observasjoner i ulike klasser, 20 intervjurunder med ansatte og foreldre, samt data fra elevundersøkelsen (Utdannings- direktoratet) tester og prøver i matematikk og norsk, samt medarbeidertilfredshetsundersøkelser.

Funnene er foreløpige, men så langt kan forskerne konstatere:

l Markant økning i effektivitet i klasserommet

l Tid brukt til undervisning har økt med to timer per uke

l Tydeligere oppstart og avslutning av timene

l Antall forstyrrelser i timene har i gjennomsnitt sunket med ca. 20 prosent.

l Antall forstyrrelser har sunket med 30 prosent når elevene jobber selvstendig med skolearbeid

l Effektiviteten i timene holder seg lengre gjennom hver enkelt gjennomført time.

l Reduksjon av antall avviksmeldinger på enkeltelever som tidligere hadde flere avviksmeldinger knyttet til problematisk atferd

l Første reduksjon i antall spesialpedagogiske tiltak på 15 år

l Svært lav mobbeskåre

l Og: sykefraværet går markant ned, posttest (nå): 1,1 prosent.

Utdrag fra intervju med ansatte og foreldre:

«De som ble oversett, blir nå sett.»

«Det er mer forutsigbart for elevene.»

«Mye enklere å være vikar i andre klasser.»

«Færre konflikter dras med inn i timene fra friminutt.»

«Elevene er mer hyggelig med hverandre, de passer på hverandre i friminuttene, at ingen går alene.»

«Viktig med fellesregler og reglehåndtering.»

«Mer forutsigbarhet for foreldre, de vet om regler og konsekvenser.»

«Elevene er mye flinkere til å sette ord på ting.»

«Ikke alt behøver å være likt, men vi drar i samme retning.»

«Mitt barn er mer selvbevisst.»

Vi synes vi Larvik har en skolesatsing å være stolt av!

Det er fremdeles mye arbeid som må gjøres. Verken helART eller Larvik kommunes skolesatsing er på langt nær perfekt, men det har en god retning.

Derfor ønsker vi det nasjonale tilsynet velkommen og ser fram til å bli bedre.