Med sin fjerde kriminalroman på like mange år, bekrefter politimannen fra Larvik at han hører hjemme i den forbausende store kretsen av særdeles dyktige norske kriminalforfattere. Faktisk ligger norsk kriminallitteratur generelt på høyt internasjonalt nivå, og Jørn Lier Horst er ikke noe unntak.

Dramaet starter allerede på første side, og utgangspunktet for det som etter hvert skal bli en innviklet kriminalsak, er at Larvik Håndballklubbs stjernespiller Kajsa Berg plutselig forsvinner. Midt på lyse dagen går hun fra sin bolig på Langestrand til treningsøkt på Spenst, bare et steinkast unna. Til treningsstudioet kommer hun ikke - hun er sporløst forsvunnet.

Det faller selvsagt i politietterforskeren William Wistings lodd å starte oppnøstingen av det som etter hvert mer og mer framstår som en alvorlig kriminalsak.

Handlingen skyter raskt fart, og når brannmannskaper under en skogbrann i Siljan finner en død person fastbundet til en tre, forkullet etter skogbrannen, blir Kripos også koplet inn. Rett ved liket blir det funnet en død katt med avkappede forpoter, og på stedet er det også gravet det som tilsynelatende er tenkt som en grav. Den døde viser seg å være LHK's assistenttrener. Dermed tyder alt på at det hele har sammenheng med håndballesset Kajsa Bergs forsvinning.

Etterforskningen skyter fart. Personer knyttet til den forsvunne håndballspilleren avhøres, og alle synes å ha noe å skjule. Nye hendelser og nye likfunn fører Wisting i forskjellige retninger. Samtidig nages den dyktige etterforskeren av personlige forhold.

Vi får tidlig anelser om hvem som kan være involvert, før Lier Horst brått fører oss ut i nye retninger. Handlingen skrider fram i sirkler som blir stadig tettere, inntil det hele - som seg hør og bør - snøres sammen til løsningen på mysteriene.

Jørn Lier Horsts store styrke som kriminalforfatter er selve plottet. Språklig byr hans bøker ikke på noe ekstraordinært. I «Den eneste ene» er dialogen snarere til tider litt banal, særlig i den aller første delen av boken. Totalt sett bruker forfatteren et forfatterspråk som er enkelt, men særdeles velegnet til å skape en spennende og troverdig historie.

Skikkelsene i Lier Horsts bøker er preget av de nettopp er mennesker, med styrke og svakheter vi lett kan kjenne oss igjen i. Det gir troverdighet også til selve handlingen, selv om den er aldri så fantasifull, brutal og sjokkerende. Ikke minst den faste hovedpersonen - William Wisting - virker troverdig; han er verken superhelt eller loslitt antihelt, men et vanlig menneske, med sine feil og mangler.

Lier Horst har nå definitivt funnet sin form. Handlingen i bøkene drives fram av selve etterforskningen. Det er politietterforskerne og utviklingen i etterforskningen vi hele tiden følger. Og vi blir revet med i frydefull spenning, akkurat slik en klassisk krimbok skal fungere. Jørn Lier Horst blir bare bedre og bedre som kriminalforfatter. Han har uttalt at han håper å kunne skrive i hvert fall 10 bøker med William Wisting. Vi gleder oss allerede til den neste.