Coelho er av sine kritikere - i noen grad med rette - blitt beskyldt for å servere kvasifilosofi og lettbent new age-budskap som har gått på bekostning av litterære kvaliteter i en del av hans senere romaner. Og når sant skal sies, har flere av hans produksjoner etter storsuksessen «Alkymisten» langt fra vært av ønskelig kvalitet. Det var derfor med noe bange anelser undertegnede ga seg i kast med «Heksen fra Portobello». La det imidlertid være slått fast med en gang: Coelho er tilbake. Historien om Athena, heksen fra Portobello, har de litterære kvalitetene som viser at den nå Paris-baserte brasilianske forfatteren fortjener sin plass blant våre beste samtidsforfattere.

Med enkle og elegante litterære grep, gir han historien om Athena en fengslende form, nærmest som kriminalhistorie. Coelho overlater fortellerrollen til flere personer som på en eller annen måte har stått hovedpersonen nær. Vi får henne beskrevet av hennes adoptivforeldre, sin egentlige mor, en forsmådd ektemann, en prest, en journalist som lar seg fortrylle av henne, en kvinnelige lege som blir hennes mentor og veileder i det mystiske og guddommelige, og en skuespillerinne med tilsynelatende noen av de samme «hekseevnene». Sammen gir de et sammensatt og variert bilde av den mystiske personen. Gjennom deres beretninger vokser historien seg fram til en avslutning som kommer overraskende på leseren.

Athena er født i Transylvania, adoptert av kjærlige foreldre som gir henne en oppvekst i Beirut og senere i London. Hun oppdager tidlig at hun har spesielle evner som hun ikke forstår, men som hun gjennom mer eller mindre tilfeldige «lærere» hun treffer på sin vei evner å utvikle og videreformidle. Det dreier seg om evner som på mange måter gjør henne til en moderne heks, i ordets positive betydning.

Jo da, vi finner både new age-filosofi og urgammel «moder-religion» i boken - kanskje ikke så underlig, tatt i betraktning Coelhos brasilianske bakgrunn. Nettopp i Brasil er religionsblanding et velkjent begrep, hvor utøvelsen av katolisismen ofte ispes andre gamle og nedarvede etniske skikker og ritualer. Selv har Coelho sagt at han gjennom Athena har forsøkt å utforske det feminine ved det guddommelige. Men først og fremst har Paulo Coelho igjen levert en roman som har alt som skal til for å tilfredsstille hans etter hvert meget store leserskare, og som utvilsomt også vil begeistre nye lesere.