Navnet «Lise Knudsen» er kanskje ikke kjent for den bredere leserkrets, men det er neppe forfatterens feil.

For Knudsen fra Kongsberg har nemlig begått syv barne- og ungdomsbøker på Gyldendal forlag siden debuten med «Novemberlys» i 1994. Deriblant fire bøker om ungjenta Maria.

Videre har én av bøkene hennes vært hovedbok i bokklubben «Bokklubben barn». I tillegg har hun fått ut en av fortellingene sine som lydbok, og hun har tillegg holdt flere opplesningsserier på NRK.

Det er således ingen fersking i forfatterlauget som denne gangen tar leseren med til sommerlig fjortisdramatikk ved Naverfjorden.

Et område hun kjenner ut og inn.

- Jeg er født og oppvokst på Kongsberg, der jeg fremdeles bor, men tilbrakte hver bidige sommer i barndommen på Nalumstranda, forteller hun og husker godt Fristranda, kjent blant annet fra Ingvar Ambjørnsens roman «Hvite niggere».

- Jeg var for ung for dét miljøet, og dessuten var Fristranda den skumle stranden. Men vi unger brukte å luske på hippiene som holdt til der, humrer hun, og røper at hun fremdeles ferierer på foreldrenes hytte.

- Hva handler den nye boken din om?

- Den handler om tenåringen Idunn. Hun er på sommerferie hos mormoren ved Naverfjorden, når den nyskilte mannen i nabohytten ankommer med sønnene sine, Sebastian og Herman.

- I møte med guttene våkner fremmede følelser i Idunn. Ikke minst blir hun helt forgapt i den pene Sebastian, som imidlertid viser seg å ha en beksvart side. Med Herman kan hun imidlertid snakke om alt. Tror hun.

- Et trekantdrama altså?

- På sett og vis.

- Hvordan spiller miljøet inn i handlingen?

- Ikke annet enn at det hele foregår i Stavern og ved Naverfjorden i løpet av en solfylt sankthanshelg.

- Hva sikter tittelen «Spindelvev» til?

- Det nettet av relasjoner som Idunn spinnes i. Men spindelvevet fungerer også som et symbol og motiv i handlingen. Dessuten har et spindelvev også en edderkopp, og edderkoppen her er den farlige og manipulerende Sebastian.

- For til tross for en idyllisk og sommerlig overflate er det farlige ting på gang under overflaten, poengterer forfatteren, som mener en god ungdomsroman ikke bare skal underholde.

- Den bør fungere på flere plan og også stemme til ettertanke. Og (selv)innsikt. I beste fall kan leseren lære en del om seg selv av en god ungdomsroman, mener forfatteren.

Som av utdannelse er sosiolog. Med hovedfag fra Bergen, avbrutt doktorgradsstudium fra Oslo og arbeidspraksis som amanuensis ved Høgskolen i Sogndal bak seg.

For tiden er det imidlertid fantasien og fortellingene som opptar plass i hodet hennes, og Knudsen er for lengst godt i gang med en ny roman. Denne gangen for eldre ungdom.