«Hårfint» er langt fra den første boken Trine Mikkelsen har illustrert, men den er den første boken fotografen har hatt det totale ansvaret for. Den oppgaven kom som en utfordrende gavepakke rundt juletider i fjor.

– De ringte meg fra faktaavdelingen på Damm og lurte på om jeg kunne tenkte meg å lage en bok, forteller Mikkelsen.

– Og det kunne jeg selvfølgelig. Det var ja med én gang.

Boken skulle vise mangfold og variasjon i, blant og om kvinner. Og den er ment for folk flest.

– Det er en åpen bok, smiler Mikkelsen.

– Man kan lese den som man vil. Det at det er kvinner som har jobbet med prosjektet er ikke ensbetydende med at vi ikke ønsker å si noe til mannen.

Og det er mange kvinner som står bak boken med svingende sitater og sveisne venusberg. Hovedvekten av dem har også tilknytning til Larvik og Stavern.

– Vi har vært mange, understreker Mikkelsen.

– Tanken var hele tiden at vi skulle være mange. Jeg kan ikke selv snakke om kvinnens mangfold, uten å ha mange kvinner med meg som har bidratt på alle måter.

At kvinner er mer enn kropp er en av poengene Mikkelsen vil illustrere med sine formfulle fotografier av kvinners stiliserte og fantasifriserte underliv. Bilder av kropp som bryter med, og leker med, nettopp forestillinger om kropp. For fotografen handler boken og bildeserien om kombinasjoner av form, materiale og farge, som sammen forteller noe om kvinnenes mangfold. Noen ganger ble et bilde skapt etter at teksten var funnet, og andre ganger ble teksten formet etter inspirasjon fra et ferdig fotografi.

– Da jeg fant Klaus Hagerups tekst «Lafite 1959» fra «Tatt av vinen», ringte jeg Christina med én gang og sa «Nå må vi lage en god rødvin», sier Mikkelsen.

For å få frem det rette uttrykket har hun jobbet tett med larviksfrisøren og stylisten Christina Kaupang Østby, som har laget hårkreasjonene på bildene. Sammen har damene funnet ut hvordan en god rødvin tolkes i hår og y-beinstilling.

– Tanken var å skape et samspill mellom bilder og tekst fra mitt ståsted som fotograf, forteller Mikkelsen.

– Vi så etter tekster i både norsk og utenlandsk litteratur for å skape den nødvendige bredden i en bok om kvinnens mangfold.

Mikkelsen fikk raskt med seg språkforsker og forfatter Helene Uri, og fotografene Kristin Aasbø og Turid Rauø på laget i redaksjonskomiteen. Sammen utarbeidet teamet en liste over forfattere de ønsket seg nyskrevne bidrag fra.

– Alle på lista svarte ja, smiler Mikkelsen.

– De lot seg inspirere av farger og former, og nærmet seg temaet på helt forskjellige måter. De har møtt bildene på en overraskende måte.

Blant ordkunstnerne som har tatt utfordringen å tekstsette Mikkelsens bilder er Helene Uri, Nicolai Frobenius, Selma Lønning Aarø, Levi Henriksen og Marianne Mjaaland.

– Jeg jobbet tidlig ut en mal basert på skisser, sier den ferske forfatteren, og tegner en stor y med sort tusj.

– Jeg er ikke så god til å tegne, men disse er ikke til å ta feil av.

«Ønskeforfatterne» fikk se skissene, som var en blanding av Mikkelsens tidligere bilder fra utstillingen «Kvinner ser kvinner» fra 2001, og skisser av planlagte fotografier med stikkord til. Forfatterne fikk helt frie tøyler, og leverte alt fra erotiske eventyr til humoristiske kvinnekroppsnevroser. Teksten og bildene ble så behørig balansert mot hverandre, og komponert for å fremstå med en gjennomtenkt visuell rytme.

Illustrasjonene endte på 50 bilder av underlivet til vidt forskjellige kvinner mellom 25 og 50 år, de fleste med tilhørighet til Larvik og med bakgrunn i design og forming.

– Kvinnene har alle bidratt gjennom å dele sine kvinnelige erfaringer med meg. Disse blomstene, som jeg kaller dem, er laget i fellesskap, understreker Mikkelsen.

– De er veldig ulike, og det er viktig at kvinner tør å være litt ulike.

Språket vi bruker til å betegne de kvinnelige kjønnsorganer er også viet tidlig oppmerksomhet i «Hårfin». Gjennom en humoristisk skrift av språkforsker Uri, håper Mikkelsen å få folk til å tenke gjennom ordene de bruker om kvinner og antatt «kvinnelighet». Mens Gro Dahle i boken valgte blå blomster som bilde, går Nicolai Frobenius rett på «Et univers av fitter».

– I en bok som dette skal han få lov til det, smiler Mikkelsen.

– Her kan man assosiere helt fritt. Det er et alvorlig prosjekt, men man kan godt le.

Og boken er blitt en estetisk og sanselig samling tekster og bilder, blandet med et vell av farger, humør og fantasi. Nå er den trykket og lanseringsklar, men om hun føler seg helt ferdigfordøyd med bokprosjektet ennå, er ikke Mikkelsen sikker på. Hun ser tenkende ut i luften en stund.

– Det er noen som sier «Jeg vet ikke hva jeg sier før jeg hører hva du svarer», sier forfatterferskingen og snur seg med et direkte blikk og et smil lurende.

– Det er noe i det.