Alt var som det skulle være da Gunder Gundersen og Henrik Mehl inviterte til rocka julefest for venner og bekjente, og venner av dem igjen. For tredje året på rad fyltes Trudvangs staselige salonger med en passelig dose musikk og en julefin forsamling i rett festmodus.

Alle billetter var utsolgt og et jevnt sig av muntre venner fylte langsomt opp stuer, barer og salonger på Trudvang. Det var egentlig litt hjemmekoselig det hele. Som en litt stor hjemme-alene fest. Og gjestene, de trivdes aldeles utmerket.

Guro Hellenes og Edvard Mehl står ved peisen og er forelsket. De småkysser kledelig og synes det er fint på «julejam.».

- Dette er veldig, veldig koselig, smiler Guro.

- Masse venner og bekjente, vi koser oss skikkelig.

De er begge fra Larvik og har vært med på moroa før.

- Dette er andre gang jeg er her og det kommer til å bli skikkelig bra. Det er helt garantert.

Guro ser spesielt frem til tøff rock med My Midnight Creep.

- Å se Madrugada og Ricochets, det tror jeg blir knallbra.

For det var en imponerende artistliste Mehl og Gundersen presenterer for sitt publikum.

Stor norske rockenavn tok turen til Trudvang for å gi folket en leksjon i røff rock og myk pop.

Mange gledet seg nok ekstra til saftig trøkk fra alarmprisnominerte My Midnight Creep. Og det er ingen grunn til at ikke AD/HD fulgte opp med AC/DC låter det virkelig luktet svidd av.

Publikum var også lovet noen forsinkede julegaver fra Briskeby, mens Pål Pinex og Marius Jøntvedt holdt dansefoten i gang helt til natta forsvant i en ny dag.

Mange trivdes også i det melankolske landskap. Larviks nye stjerneskudd Bellman varmet opp et lydhørt publikum med vakre melodier og dertil vakker stemme. Bellman er urørt favoritt og holdt sin første konsert noensinne i hjembyen.

Akkompagnert av Pål Andre Rauan på piano, skapte melodier som «This is life» og «All that is beautiful» en nær magisk stemning i finsalongen på Trudvang.

Kort fortalt var årets «julejam» en svært hyggelig affære. Det var gode minner, variert musikk, litt godt i glasset og ikke minst venner. De gode gamle og noen helt nye som man kunne kose seg med utover julenatta.

Siw Normandbo