VESTFOLD FESTSPILLENE

Fylkets eget festspill foregår i perioden 16.juni til 7. juli

Hva: Bellman slik Odd Børretzen ser ham

Dato: 3.juli

- Det er alltid så fint her i Stavern. Det er sjeldent en sommer uten at jeg er her. Nå har jeg med meg en lovprisning av Bellman. Jeg er en stor beundrer, sa Børretzen, før han tok skulderveska og stokken, og entret scenen i Kommandantgården ved Fredriksvern Verft i går kveld.

Nesten 200 tilhørere hadde funnet veien til konserten som har fått navnet «Drick ur ditt glass - Historier og epistler», og som er en del av årets festspill i Vestfold.

Mens Børretzen fortalte, sang vokalkvarteten «Herreselskapet» fra Oslo-kanten ut visene. Med solid støtte fra Roy Henning Snyen, som er en av landets mest aktive klassiske gitarister.

- Dette er en hyllest til en av våre helter, begynte Børretzen, og tegnet et bilde av Stockholm i 1770-årene. En by med offentlige halshugginger som allmenn forlystelse. Med sykdom, død, branner, fattigdom, uteliggere, iskalde vintre og åpen kloakk.

- Det var i denne brutale og samvittighetsløse by Carl Michael Bellman vokste opp, sa Børretzen.

- Han er et bevis på enkelte menneskers ufattelige evne til å se skjønnhet. Jeg er født, så vil jeg leve, sa Bellman. Han gikk rundt i sin slitte vinterkappe. Forgjeldet, syk, skrøpelig - og elsket sin by.

- Mennesket er et vidunderlig vesen.

Den lune sommerkvelden på verftet dannet en perfekt ramme, og da måkene dukket opp humret publikumsskaren. Også Odd Børretzen dro litt ekstra på smilebåndet.

- Han hater jo måker, visket tilhørerne seg i mellom.

Og i pausen bemerket flere den vakre kvelden, den staslige Kommandantgården, måker og andre fugler.

- Måkene skrek til begravelsesvisene, bokfinken til elskovssangene. Hørte dere ikke det?, spør Tor Bjærke.

Han fant veien til konserten sammen med Ingeborg Ruge, Eli og Ole Egge fra Stavern.

- Det er tekstene til Bellman som er så flotte, han har noen fantastiske dikt hvor du oppdager noe nytt hver gang, sier Ole Egge.

- Dessuten er det artig å få høre mer om den historiske rammen. Kombinasjonen med sang og fortelling fungerer veldig bra, mener Eli Egge.

Den underfundige humoren til Børretzen ble det ikke servert så veldig mye av i går. Fokus var på Belmann og i stor grad på Herreselskapet. Likevel var det få som gikk fra konserten uten å ha fått «Odd-Børretzen-følelsen» - litt ekstra varme i magen, litt løsere skuldre, og et mer tålmodig og kjærlig blikk på verden.

For en ting har han til felles med Bellman; evnen til å formidle det gode liv.

- Bellman hører med til, og blir kanskje aldri borte fra, den skandinaviske kulturen. Han formidlet toleranse og kjærlighet, til menneskene og til naturen. Han besang gleden, og under alt ligger melankolien, sa Børretzen, før han og ensemblet avsluttet med «Märk hur vår skugga».

En vise han måtte synge en gang til før trampeklappen på den gamle brosteinen ville legge seg.