Arve Tellefsen hadde rett; parkmusikken som var ment for Fritzøeparken lød like flott fra Sliperiets scene. Fra et eminent orkester og en utrolig formidlende solist.
Konsertanmeldelser
Første konsert under årets Kammermusikk i Stavern. Sted: Sliperiet. Marinemusikken med dirigent Leif Arne Pedersen og fiolinist Arve Tellefsen. Ca. 500 besøkende i salen.
Filolinisten Arve Tellefsen er nettopp det. Unik i evnen til å hente fram det innerste i musikken og å gi det til sitt publikum i en intens og overbevisende musikkopplevelse. Samtidig er han flørtende, både musikalsk og vokalt på scenekanten. I går kveld i en flott og lovende åpning av årets Kammermusikk i Stavern. Og i et «konserthus» som faktisk mestret akustikken overraskende godt.
Mest i går gledet likevel Marinemusikken fra Horten som igjen viste at det er et korps i europeisk toppklasse kanskje vel så mye som vår store fiolinsolist. Utrolig samspilte og tekniske dyktige, og med en usedvanlig evne til å mestre tempo- og stilvekslinger i musikken og til å formidle tolkninger. Hver detalj i musikken blir tatt vare på, og korpset evner virkelig å yte musikken rettferdighet med eleganse, letthet og selvsikkerhet.
I går åpnet de med Carl Teikes mars «In Treue Fest», og viste fra start den elegansen de behersker så godt. Klokkerent spill, gnistrende teknikk hos svært dyktige musikere og altså koordinering på svært høyt nivå. Like fengende i Khachaturians «Galop og vals» som ble til et fyrverkeri under Leif Arne Pedersens dyktige ledelse.
Mektig og storslagne ble også Richard Wagners «Die Walkürie» og Alexander Borodins «Polovetsiske danser» i korpsets tolkning. Fantastisk teknisk spill og raske musikalske sprang fra monumental klang til det sarteste sarte. Vakker og flott låt det også i Johan Svendsens «Norsk Rapsodi nr 2» og virtuost heseblesende ble det i Hugo Alvéns «Vallflickans dans». En imponerende konsert fra det fantastiske korpset som vi er heldige å ha i Vestfold fylke.
Odd Terje Lysebo innledet konserten med å fortelle om verkene, og de drøyt 500 tilhørerne i salen fikk dermed med seg god innsikt i musikken før det hele startet. Johans Svendsens «Romanse» og Ole Bulls «Et Sæterbesøg» var det imidlertid kunstnerisk leder av festivalen selv som introduserte, før han tok solistrollen med sitt instrument.
Arve Tellefsen overbeviste igjen. Både musikalsk gjennom spill få gjør han etter i musikk som nesten virker skrevet for vår store nestor på fiolin, og som mester på sitt dyrebare instrument. Tellefsen evnet igjen å formidle musikken på en måte som formelig løfter den inn i oss, for ikke å si motsatt. En nydelig tone i instrumentet har han, og han gjør det hasardiøse tekniske til enkle uttrykk å lytte til. Til tider lekent og morsomt, til tider preget av intens innerlighet.
Applausen varte lenge og heiaropene var mange etter Tellefsen framføringer sammen med korpset, og ikke minst etter ekstranummeret «Kadens» av æresborger Arne Nordheim.
I morgen har han en annen æresborger av Larvik på repertoaret da Antonio Bibalos musikk står på Arve Tellefsens program for første gang. Stedet er Fredriksvern kirke der Kammermusikk i Stavern holder sin andre av tre konserter.