«Dagen derpå». Teaterkabaret på Galeiscenen på Fredriksvern verft. Om Herman og Gisken Wildenvey. I hovedrollene: Anders Hatlo, Elin Sogn, Ellen Nikolaysen, Morten Røhrt, Morten Rudå. Dansere: Arlene Wilkes, Line Fredriksdatter og Annette Bjerknes Moland. Regi: Anders Hatlo. Produsent: Pia T. Jarnfeldt. Manus: Terje Wiig.

I forestillingen som har blitt til en svært god oppfølger til de siste årenes suksesser fra den pittoreske og intime scenen i galeirskuret på Fredriksvern verft. Lun, sommervarm og flørtende, spekket med humor og glitrende arrangert musikk, og karaktermakeri av beste merke.

I «Dagen derpå» møter vi Herman og Gisken fra de traff hverandre og til de hadde prøvet livet sammen i Stavern og på reiser. Her er forelskelser og amorøse svik, utsvevende liv og slitsomme dager derpå. Det hele i en smakfull servert rett i grenselandet mellom teater og kabaret. Godt regissert og god musikk og dans til det hele. Wildenveys dikt her og der, selv om vi kunne tålt mer, i det som for dikterparet må ha vært en tidvis lykkelig og tidvis bohemisk og slitsom verden å leve i.

Anders Hatlo, som også er regissør for oppsettingen, bærer forestillingen på Galeiscenen på en fremragende måte i rollen som dikteren selv. Energisk, utfoldende og sterk i sin karakter. Dyktig i sang også, og han evner å gjøre innholdet i forestillingen intens. I sin løsluppenhet og sommerlighet har forestillingen nemlig også en alvorlig undertone. Giskens sykdom, Hermans drikkfeldighet og katastrofale amorøse eventyr.

Herman og Gisken Wildenveys liv må ha vært en berg- og dalbane i følelser og melankolske trefninger. Slik er også forestillingen på Galeiscenen. Alvorlig og intens, men ikke minst også strålende humoristisk.

Fremst i genren sto Ellen Nikolaysen som viste sitt flotte talent fra den lille scenen nede ved sjøkanten i Stavern. Ikke overraskende med nydelig sang, men også utrolig morsom i rollen som Wildenveys tjenestepike. Ellen Nikolaysen bar mye av forestillingen med sitt ustyrlig morsomme karakterspill, og i forholdet til dikteren og hans kone ble hun limet i forestillingen.

Så kom de på rekke og rad. Morten Røhrt sikker og god i ulike roller som først og fremst støttets det humoristiske i forestilling, Elin Sogn intens og varm som Gisken, og Morten Rudå som svensk greve. Flott samspill som skapte en god og fengende helhet, og som hevet forestillingen jo lenger den varte.

God musikalsk er forestillingen også i Nils Mathisens regi og med svært dyktige musikere på podiet.

Vi kunne godt ha sittet lenger og nydt både hovedrolleinnehaverne og dyktige Arlene Wilkes i spiss for Line Fredriksdatter, Anette Bjerknes og flere i sprudlende og formidlende sang- og dansenummer som gjorde forestillingen til en nytelse.

«Dagen derpå» er en perle av en forestilling som framstår som en romantisk og poetisk sommeropplevelse av beste merke. Er sommer romantikk og avkopling er denne forestilling å anbefale.