Mange hadde fått med seg de vakre ord som var sagt og skrevet på forhånd om nokså ukjente Danielson, for i elleVillas hage var det smekk fullt. Da det nærmet seg 150 besøkende, var absolutt alt av sitteunderlag hentet ut av huset. Stoler, sofaer, krakker og andre ting som kunne tåle en kroppsvekt, ja endog tepper på bakken, ble smilende budt fram av vertinne Elisabeth Holm, pappa Olaf og andre gode hjelpere, og alle som kom fikk plass.

Med truende skyer og måker i luftkamp på himmelen, og en ekstatisk introduksjon av en rørt vertinne, kom så svenske Danielson ruslende inn med sin gitar.

Fra første stund tok han fullstendig grep om sitt publikum. Med lun humor, vittige verbalinnslag, sanger med tekster og fortellinger som du sjelden hører maken til, og artige, men fint tilgjengelige melodier, gjorde han en grå og traurig kveld om til en vakker og varm stund.

Han tok fram sanger i en litt ubestemmelig sjanger fra sine tre utgitte album, og et par fra et som kommer da det virkelig blir høst i landet. Lavmælt og dempet framførte han dem, og bortsett fra noen få som hadde havnet i feil hage, så var det et lydhørt og lyttende publikum som tok imot med åpne armer og sinn.

Oscar Danielson ble kjent for noen da han fikk slippe til på Bjørn Eidsvågs sommerturné i fjor. Nå prøver han seg litt til i Norge, og gårsdagens kveld på elleVilla skremmer nok verken artist eller publikum fra å gjøre flere forsøk.