Den nye, norske storfilmen er en svart komedie med et narkotikapolitisk budskap.

Selv om det er midt på blanke formiddagen, ligger hasjrøyken tung over Slottsparken. To litt halvslitne hippier er ute på den siste revejakta.

Hasjrøyken er i virkeligheten bare urtesigaretter, selv om lukten kan minne om sterkere saker.

– Vi røyker kilovis med hasj i denne filmen, sier fleiper regissør Ulrik Rolfsen tørt.

Han har fått med seg et stjernelag av norske skuespillere for å spille inn «Den siste revejakta», basert på Ingvar Ambjørnsens roman.

Pushere i Oslo

Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch spiller hovedrollene i filmen, kompisene Carl og Robert.

De to vennene livnærer seg ved å selge hasj i Oslo. Året er 1979, og hippietiden er på hell. De to kameratene opplever at tiden er i ferd med å løpe fra dem, og ønsker seg tilbake til den uskyldige naiviteten som rådet på begynnelsen av 1970-tallet.

De vil gjerne starte opp et hippiekollektiv og planlegger et siste stort hasjsalg for å tjene inn nok penger. Et parti på 45 kilo høykvalitets nepalsk hasj skal spres i Oslo, og gjøre de to rike. Planene skjærer seg når det viser seg at det er heroin med i partiet.

– Det går ikke godt for dem. De havner i en spiral av kriminalitet, sier Bjørn Sundquist, som spiller rollen som politimannen med det belastende navnet Stalin Knudsen.

– Rollefiguren er ikke så ille som tilnavnet skulle tilsi. Han er opptatt av å få de to gutta på rett kjøl og er en profesjonell politimann, sier Sundquist til NTB.

Narkotikastandpunkt

Ambjørnsen fikk i sin tid kritikk for å romantisere hasjbruk. Både skuespillere og regissør er enige i at filmen tar et standpunkt i den norske narkotikapolitikk-debatten.

– Foruten å være en vennskapsfilm, så er det helt klart en pro-hasjfilm for å legalisere det, sier Kristoffer Joner, som innrømmer at han selv har røykt hasj.

– Jeg prøvde meg som ungdom, men jeg likte ikke rusen så godt, sier han.

Selv om handlingen ligger snart 30 år tilbake i tid, er den fortsatt aktuell i dag. Det er på tide å vurdere å legalisere stoffet, mener han.

– Når man ser hvor langt det har gått i dag, spesielt når man ser på hvordan vi behandler brukerne, de som har det tyngst i vårt samfunn. Da kan vi begynne å stille spørsmål rundt det med nulltoleranse og måten vi behandler dette problemet på. Det har vist seg å ikke være så veldig effektivt, sier Joner.

Regissør Ulrik Rolfsen er enig i at filmen tar side i debatten.

– Den tar et klart standpunkt, nemlig at hasj ikke er så ille som heroin Det er nok brennbart, sier han.

Svart humor

Norsk filmfond har punget ut med 10,5 millioner kroner til filmen, som etter planen skal ha premiere 29. august neste år.

Selv om temaet er alvorlig, er det ingen tung og dyster film, understreker regissøren.

– Dette er en brytningstid, hvor den naive hippietiden møter kynismen fra den kommende jappetiden, sier Rolfsen.

– Det er innbakt veldig mye humor, som særlig vil treffe dem som husker denne tiden. Boka har jo et krimplot, som vi har beholdt og utdypet humoren i det som skjer, sier han. (ANB-NTB)