-Vi skal ha høy toleranse for at vi sørger på forkjellig, sier prest og forfatter Steinar Ekvik.

Ekvik har holdt flere hundre foredrag og kurs om sorg og sorgarbeid. For noen uker siden var han i Svarstad og møtte ansatte innen helse, skole og barnehage.

-Vi har feminine og maskuline måter å sørge på. Det er ikke sikkert alle mennesker har like mye behov for å snakke med venner. Noen trenger en lang tur aleine på fjellet. Det er mye sorg og savn som har blitt bearbeidet gjennom å hogge ved. Vi er så ulike av kjønn, mennesketype og hva vi har med oss av livsbaggasje. Det finnes ingen fasit på hvordan sørge, bortsett fra at det å stenge sorgen inne i seg, vil være destruktivt for de fleste, sier Ekvik.

-Hvorfor er det viktig å ta sorgen på alvor?

-Sorgen kan vendes utover eller innover. Når noe vondt skjer, viser erfaringen at livet blir noe lettere hvis man ikke leker gjemsel med realitetene. En annen side ved dette er fortrengningen, den kan hjelpe oss til å ta inn vanviddet gradvis og i porsjoner, slik at vi makter å komme oss gjennom livet.

Presten fremhever at det er viktig å forklare barn og unge ordet psykosomatisk, det vil si sammenhengen mellom kroppen og tankene våre. Ofte vil mennesker få "vondter", for eksempel i mage, bryst eller hodet, når de strever med vonde tanker. Snakker noen med barn og unge om dette, vil de få en forståelse av at det de opplever er normalt i en unormal tid. Det kan gi økt mestring.

-Vil sorgen etter selvmord oppleves annerledes enn etter en naturlig død?

-Ja, ikke minst på grunn av den grusomme selvbebreidelsen. Vi mennesker har stort behov for å forstå, og i slike situasjoner er det mange spørsmål som man aldri får svar på.

-Mange synes det er vanskelig å nærme seg mennesker som sørger. Har du noen gode råd?

-Den største skaden er vanligvis at folk ikke tar kontakt. Mange kan oppleve redsel for egen død eller selv å miste noen av sine. Det er veldig viktig at den sørgende opplever å bli sett. Ellers blir det stor distanse mellom den hverdagen den sørgende befinner seg i og hvordan omgivelsene reagerer. Blir ikke det vonde nevnt i hele tatt, kan det oppleves som hån. Det er viktig å vise omsorg ved for eksempel å sende et brev, kort eller ta en telefon. Det er også lurt å se an tid og sted for hvor man starter en samtale. Sier den sørgende at hun eller han ikke orker å snakke om det vonde akkurat nå, må vi faktisk bare akseptere det.

-Hvor lang tid tar en sorg?

-En sorg varer hele livet. For mange går sorgen i perioder og svingninger. Jeg pleier å bruke et bilde på at livet består av mange farger. I den intense sorgen, ser vi bare den aller mørkeste fargen. Med tiden vil vi se flere farger og nyanser. Det mørke vil alltid være der, men som en del av hele livsbildet.