«Lyst til å gå på skattejakt? Da kan geocaching være noe for deg. Den nye formen for skattejakt får bleike datanerder til å rive seg løs fra dataskjermen, spenne på seg tursekken, og gå kilometervis i skog og mark på leit etter en utlagt skatt. Men det er selvsagt ikke fritt for teknologi - du trenger tilgang til internett, et veldig godt kart, og en satelittstyrt GPS-mottaker som kan fortelle deg hvor du befinner deg», het det nylig i en artikkel i Dagbladet.

Og det er naturligvis et amerikansk fenomen eller «sport» det dreier seg om. I korthet går «geocaching» ut på at man gjemmer en skatt i naturen. Deretter legges skattens nøyaktige posisjoner ut på nettet, slik at letelystne kan finne den ved hjelp av koordinatene. Både den som gjemmer skatten og de som leter må ha en satelittstyrt GPS-mottaker som forteller deg hvor du befinner deg. Skatten, som gjerne kalles en turboks, er en vanntett boks som skalinneholde penn og papir. De som finner skatten skal notere seg på ei liste i boksen, som også inneholder noen små «skatter» - for eksempel ballonger, klistremerker eller lignende.

- Du kan forsyne deg av en skatt, men da må du huske å legge igjen noe annet til nestemann. - Det appellerende er at man blir dradd ut i skogen. Det er faktisk ganske spennende, og det er en skikkelig belønning når du finner skatten som er gjemt. De fleste skattene ligger innen 30 minutter fra allfarvei, så det er en ganske familievennlig aktivitet, sier den norske geocacheren Asle Skarpengland til Magasinet på Nett.

ØPs Kai Limi tok med seg familien og nødvendig utstyr, og kom tilbake med følgende rapport etter å ha testet ut den nye sporten i hjembyen.

- Jeg og familien tok en test for første gang i dag og jammen fant vi ikke en boks nede ved Gonsbukta. Vi gikk hjemmefra og brukte da N95’en og en egen programvare gratis for denne type mobil som har innebygd GPS. I denne programvaren har man kompass og andre GPS data for å finne bokser eller «cacher» som det heter på fagspråket. Brukte riktignok en drøy halvtime før jeg fant boksen etter at GPS’en viste at vi var rett ved målet. Men heldigvis finner man små hint på nettet om hvor de har gjemt skatten, sier Kai Limi.

- I boksen lå det penn og papir hvor man kan skrive noen ord om funnet. I tillegg kan det ligge småting som man kan ta som en slags gave, men regelen er selvfølgelig at man legger noe tilsvarende tilbake slik at det alltid er noe for alle i boksene. Programvaren som jeg installerte på mobilen, gir koordinatene til alle bokser som medlemmer har registrert. Dersom personen som har gjemt skatten har registrert en boks, kan han velge å inkludere små hint som gjør det litt enklere å finne boksene. Denne informasjonen får man tilgang til enten ved å logge seg inn på www.geocaching.com eller via Geocaching programvaren på mobilen. Dette var i alle fall veldig gøy og ikke minst en flott og spennende måte komme seg opp av sofaen på, sier han.

Kai Limi kan ellers fortelle at det skal ligge en boks gjemt på Svenner, og i området ved Kong Haakons kilde, ved Minnehallen og på Mølen blant annet. Totalt skal det være gjemt minst 50 bokser rundt i distriktet.

- Ellers er det veldig populært og legge såkalte «travel bugs» som er sporbare og har unike serienummer i disse «skattekistene», og de som ønsker det, kan ta med seg en og plassere den i en ny boks/cache. På den måten kan man få slike «dingser» til å vandre rundt omkring i Norge, eller enda bedre, rundt i verden. Finner man en TB (travel bugs), er det en uskreven forpliktelse å sørge for logge disse på hovedsida til Geocachere,dvs. www.geocaching.com. På den måten kan man følge vandringen av «travel bugs», sier Kai Limi.

Her er link til den norske geocachingportalen www.gcinfo.no