Det er nå det skjer. På en scene så trang, så svett og så avgjørende. Arne-Johan Rauan er ikke lenger på randen av gjennombruddet. Han er midt i det. Sjarmør for lytterne i nitimen, opplagt mot kamera i God Morgen Norge, mild i landets tabloider. Og her, foran Mono fylt av berusende forventing, lanserer Bellman plata «Mainly Mute» og alle sangene på den.

- Fantastisk, sier han i mikrofonen.

- Et fullsatt Mono. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Velkommen til realesekonsert.

Mens Bellman synger «Spaceship move slow» kan vi kort summere historien. I 2005 startet prosjektet Bellman. Gruppa har seks medlemmer, blant dem broren Pål- Andre som har tangert pianoet fra start. De siste tre årene har ensemblet spilt førti konserter, blant dem på Hove, Stavernfestivalen og i Sliperiet. I 2006 ble det en tredje plass i Urørt finalen på P3. Og der, i juryen, satt en henført Christer Falck. Med nettverket, kunnskapen og all begeistringen.

- Jeg må få si at jeg er utrolig glad for at Christer Falck har gitt Bellman en slik mulighet.

Andreas Gilhuus drikker øl i slitt bakgård ved Youngstorget. Det er ennå en time til konserten begynner. Mono er allerede fylt med Bellmans venner.

- Vi i dBut records hadde i utgangspunktet kontrakt med Bellman, men ikke ressurser til å gi han det pushet han fortjener. Derfor lot vi Christer få rettighetene til å gi ut cd'en mens vi gir ut vinylen. Nå er han overalt. Alle er på han. Det er så gøy. Se rundt deg, det er helt fullt.

Ved siden av oppglødd Gilhuus står Sveinung Rindal. Salgssjef i Musikkoperatørene.

- Vi merker interessen fra butikkene, forteller han.

- Skiva er allerede på topp 15 på Platekompaniets innkjøpsliste, noe som er sjeldent. Det er sannsynlig at Bellman kommer høyt opp på VG lista på tirsdag.

- Hva er det med Bellman?

- Det første jeg merket meg var navnet, oppgir Rindal.

- Bellman er et skikkelig bra navn, noe folk og journalister husker. I tilegg er det den spesielle stemmen og sangenes oppbyning og arrangement som er bra.

Vi skal videre. Forbi Henrik, Mehl, konsertarrangøren, Martin Andersen, The Shop, og Monica Johansen, artist Harmonica. Alle fra Larvik.

- Halvparten her er jo fra byen, sier Mari K. Bjørnæs Christiansen.

Hun er kjæresten med røde gummistøvler og røde kinn.

- Du må skrive at jeg er så stolt, jeg får tårer i øynene når han opptrer. Og nå er konserten allerede utsolgt.

Denne morgenen, før hun tok toget til Oslo, våknet Mari opp med sønnen Alfons i den gule villaen i Nansetgata.

- Og på nitimen var Arne. Vi lå og lytta vi to.

- Det er mye media?

- Det blir mye nå. Jeg har kjørt ut et eget program, for å klare å følge med. Til og med lokalaviser som Romerikes blad og ei avis fra Sarpsborg har intervjuet ham.

- Han var også avbildet i Bøkeskogen av Dagbladet, supplerer venninne Anette Fonder fra Larvik.

-Da ringte mammaen min meg og sa til meg at nå, nå var Arne i avisa. Jeg merket meg i køen i stad at mange fortalte at de ikke kjente til Bellman i utgangspunktet, men at de har hørt singelen hans på P3. Det er jo ganske kult.

Når du leser denne teksten er konserten på Mono over. Bellman har spilt sine sanger. Han har vært høyt og lavt, bassen har bølget over publikum som applauderer og applauderer. Folk har stått tett, tett og hvisket til den ved siden av at musikken er så fin. Og Bellman, Bellman har tatt alt til seg og reist med familien til Lofoten.

- I helga spiller jeg faktisk i Lofoten, forteller Arne-Johan Rauan dagen derpå.

- Hvordan opplevde du realesekonserten?

- En kjempekveld. Det var synd at ikke alle kom inn. Samtidig er det gøy for meg.

Tiden, gjennombruddet, er strevsomt men ønsket.

- Det er mer pågang enn forventet. Dagene er lange, og jeg blir sliten. Men jeg skal ikke klage, det er dette jeg har drømt om.

Og uansett hvor han er, hvem som spør, så skryter artisten av Larvik.

- Jeg sier bare det jeg mener.

I tiden som kommer spiller Bellman på ByLarm, før mars måned vies til turne.

- Det er nå det skjer, sier han selv.

- Jeg må bare henge på.