En hel buss med folk fra hele Vestfold dukker opp på tunet. Alle er ute i samme ærend, nemlig å se på ulike måter å organisere gården sin på. Gårdsbesøket i Tjølling er siste stopp på veien.

- Det gjelder å være kreativ, sier Jakob Aakre. Han driver gård i Kvelde og er på tur sammen med kona Laila. De driver allerede ridesenteret Enhjørningen, men vil gjerne utvide tilbudet sitt.

- Vi ser helt klart muligheter i skolesammenheng, og har allerede en elev som er her en gang i uka, forklarer Laila Aakre. Begge er enige i at behovet er der.

- Men det er en del organisering og jobbing for å få inn ideen i ulike etater. Gården som pedagogisk ressurs er undervurdert. Det er knapt begrensninger i bruken av gården. Både den generelle læreplanen så vel som læreplaner for de ulike årstrinn kan brukes som undermateriale for å forsvare bruken av gården som læringsarena, sier Aakre entusiastisk.

Også lardølingen Steinar Sletsjø nikker energisk til å få skolebarn i alle aldre ut på gårdene. Han har allerede elever fra Melsom videregående skole på gården.

- Vi som holder på med dette er svært opptatt av å forebygge og å tilrettelegge for alle grupper. Det trenger så absolutt ikke å være noe spesielt med elevene vi tar i mot. Helt vanlige skoleklasser har stort utbytte av å kunne bruke tid på gården. Er det for eksempel noen bedre steder å kunne bruke praktisk matematikk på enn i skogen eller ute på jordene, undrer Sletsjø. Sletsjøs gård ligger i Svarstad.

Lisbeth Haugan jobber hos fylkesmannen i Vestfold og er svært opptatt av å få flere gårder med på denne tenkemåten.

- Det er en vinn-vinn-situasjon. Gårdbrukere har aktiviteter på gården sin med forskjellige brukergrupper, brukerne får tilrettelagt aktivitet. Om det er demente, folk med ulike handikap og behov eller om det er helt vanlige skoleklasser. Alle kan finne sin nisje på en gård, mener Haugan bestemt.